I gammel tid var her tusenvis av fiskere i sesongen. Idag er det etterkommere fra det gamle været som holder det gamle fiskeværet vedlike. De holder de gamle bygningene i god stand og sørger for at det som ikke ble brent ned under siste verdenskrig kan vises fram for etterslektene. Et turistmål som er vel verd å besøke. Betegnelsen «End of Europe» passer helt utmerket.
Hamningberg
Dette gamle fiskeværet har utspilt sin rolle som fiskevær på lik linje med så mange andre steder langs Finnmarkskysten. Avfolkningen av de ytterste utværene skjøt fart ved moderniseringen av fiskeriene ved århundreskiftet (1900) For mange lokalsamfunn ble tyskernes ødeleggelser under andre verdenskrig det endelige nådestøtet. Hamningberg ble spart for de største krigs ødeleggelsene.
Men gleden av å ha beholdt sine hjem varte ikke lenge. Etter en lang kamp mot myndighetene for utbygging av havna måtte befolkningen til slutt gi tapt. Stedet ble fraflyttet for godt på slutten av 1960 tallet.
I kulturhistorisk sammenheng er Hamningberg et unikt kulturminne med et godt bevart bygningsmiljø fra før andre verdenskrig. Bygningsmassen viser en byggetradisjon representativ for store deler av Nord-Norge. Bygningene fra 1800 tallet preges av empirestilen, mens sveitserstilen dominerte ved århundreskiftet. En kan også se eksempler på norsk «funkis-stil» fra 1930-årene, samt typiske gjenreisingshus fra etterkrigstiden. Varangerhus; et gårdsanlegg hvor boligen er bygget sammen med uthus og fjøs, vanlig i store deler av Øst-Finnmark, finnes også.
De langstrakte russerorbuene oppført omkring 1850 i en kombinasjon av laftet tømmer og reisverk er fysiske spor fra tiden da russiske fiskere besøkte stedet. Rorbuene er en del av et anlegg fra 1800-tallet som i tillegg består av en staselig hovedbygning med tilhørende uthus og driftsbygninger rundt et nesten lukket gårdsrom, samt to mindre våningshus. Anlegget er fredet etter Kulturminneloven.
Tidligere forfedre har også satt rike spor etter seg. De eldste bosettingsspor fra yngre jernalder
(4500 til 1800 f.Kr.) finner vi Sjåvika, nordvest for kirkegården. Det ble foretatt arkeologiske utgravinger på 1930-tallet som avdekket godt bevarte gjenstander som bl. Annet fiskekroker, harpuner og fiskesøkker.
Selve Været har vært bebodd så langt man kjenner til, tilbake til middelalderen. Konturene etter forfedrenes hus er synlige som svake voller eller forsenkinger i marken. Lengst øst i været finnes også en gårdshaug. Ved den gamle skolen kan du se flere rektangulære fordypninger i bakken. Størrelsen og orienteringen i øst-vest retning indikerer at dette kan være kristne graver.
Kilde: Prosjekt Fotefar mot Nord
In ancient times were here thousands of fishermen in season. Today, descendants of the ancient village that keeps the old fishing village maintain. They keep the old buildings in good condition and ensure that what was not burned down during World War II can be shown to the following genera. A tourist destination that is well worth a visit. The term «End of Europe» fits quite excellent.
Hamningberg
Dette gamle fiskeværet har utspilt sin rolle som fiskevær på lik linje med så mange andre steder langs Finnmarkskysten. Avfolkningen av de ytterste utværene skjøt fart ved moderniseringen av fiskeriene ved århundreskiftet (1900) For mange lokalsamfunn ble tyskernes ødeleggelser under andre verdenskrig det endelige nådestøtet. Hamningberg ble spart for de største krigs ødeleggelsene.
Men gleden av å ha beholdt sine hjem varte ikke lenge. Etter en lang kamp mot myndighetene for utbygging av havna måtte befolkningen til slutt gi tapt. Stedet ble fraflyttet for godt på slutten av 1960 tallet.
I kulturhistorisk sammenheng er Hamningberg et unikt kulturminne med et godt bevart bygningsmiljø fra før andre verdenskrig. Bygningsmassen viser en byggetradisjon representativ for store deler av Nord-Norge. Bygningene fra 1800 tallet preges av empirestilen, mens sveitserstilen dominerte ved århundreskiftet. En kan også se eksempler på norsk «funkis-stil» fra 1930-årene, samt typiske gjenreisingshus fra etterkrigstiden. Varangerhus; et gårdsanlegg hvor boligen er bygget sammen med uthus og fjøs, vanlig i store deler av Øst-Finnm
ark, finnes også.
De langstrakte russerorbuene oppført omkring 1850 i en kombinasjon av laftet tømmer og reisverk er fysiske spor fra tiden da russiske fiskere besøkte stedet. Rorbuene er en del av et anlegg fra 1800-tallet som i tillegg består av en staselig hovedbygning med tilhørende uthus og driftsbygninger rundt et nesten lukket gårdsrom, samt to mindre våningshus. Anlegget er fredet etter Kulturminneloven.
Tidligere forfedre har også satt rike spor etter seg. De eldste bosettingsspor fra yngre jernalder
(4500 til 1800 f.Kr.) finner vi Sjåvika, nordvest for kirkegården. Det ble foretatt arkeologiske utgravinger på 1930-tallet som avdekket godt bevarte gjenstander som bl. Annet fiskekroker, harpuner og fiskesøkker.
Selve Været har vært bebodd så langt man kjenner til, tilbake til middelalderen. Konturene etter forfedrenes hus er synlige som svake voller eller forsenkinger i marken. Lengst øst i været finnes også en gårdshaug. Ved den gamle skolen kan du se flere rektangulære fordypninger i bakken. Størrelsen og orienteringen i øst-vest retning indikerer at dette kan være kristne graver.
Kilde: Prosjekt Fotefar mot Nord
In ancient times were here thousands of fishermen in season. Today, descendants of the ancient village that keeps the old fishing village maintain. They keep the old buildings in good condition and ensure that what was not burned down during World War II can be shown to the following genera. A tourist destination that is well worth a visit. The term «End of Europe» fits quite excellent.
Hamningberg
This old fishing village has outlived its usefulness as fishing villages in the same way as many other places along the coast of Finnmark. Depopulation of the outermost Outpost accelerated by the modernization of the fisheries Ozark (1900) For many communities was the German’s destruction during WWII the final coup de grace. Hamningberg was spared the biggest postwar devastation.
But the pleasure of having retained their home did not last long. After a long struggle against the government for development of the docks had population finally succumbed. The place was abandoned for good in the late 1960’s.
In cultural context Hamningberg a unique heritage with a well-preserved buildings from before WWII. The buildings show a building tradition representative of large parts of northern Norway. The buildings from the 1800s are characterized by Empire style, while S
wiss style dominated by the century. One can also see examples of Norwegian «functionalist style» from 1930, as well as typical gjenreisingshus from the postwar period. Varanger; a farm where the dwelling is built with outbuildings and barns, common in large parts of eastern Finnmark, also exist.
The elongated russerorbuene listed around 1850 in a combination of traditional timber and frame are physical traces of the time when Russian fishermen visited the place. The shacks are part of a plant from the 1800s which also includes a stately main building with associated outbuildings and farm buildings around a nearly closed courtyards, and two smaller farmhouse. The plant is protected under the Cultural Heritage Act.
Earlier ancestors also put rich traces. The oldest settlement traces from the early Iron Age
(4500 to 1800 BC) we find Sjåvik, northwest of the cemetery. It was conducted archaeological excavations in the 1930s uncovered well-preserved artifacts bl. Other fish hooks, harpoons and Fishing Sinkers.
The weather has been inhabited as far as is known, from the Middle Ages. Contours by ancestral houses are visible as weak foundations or forsenkinger in the field. Furthest east in the air is also a farm site. At the old school look more rectangular depressions in the ground. The size and orientation of the east-west direction indicates that this may be Christian graves.
Source: Project The Northbound
Google trans.
