På Storekorsnes er det etablert et akvariet på kaia med den eksklusive kongekrabba.
Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), også kjent under navnet kamtsjatkakrabbe og russerkrabbe, er en storvokst krabbeart som hører til gruppen med trollkreps (Lithodidae). Arten er uønsket i norske farvann, fordi den ikke finnes her naturlig, og er derfor oppført på norsk svarteliste. Den har allikevel blitt en viktig kommersiell art for norske krabbefiskere i nordområdene.
Kongekrabben er rødlig i skallet og kan bli opptil 10 kg tung. Skjoldlengden kan måle opptil 25 cm, men en vekt på opptil 8 kg og et ryggskjold på maksimum 23 cm er mer vanlig. Med utstrakte klør kan den måle 2 meter på tvers.
Kongekrabbe fantes tidligere kun i det nordlige stillehavsområdet, fra Japanhavet i sør til Kamtsjatkahalvøya i nord. Arten ble introdusert til Murmanskfjorden av sovjetiske forskere i perioden 1961–1969 for å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. Siden har den spredd seg øst- og vestover i det sørlige Barentshavet, herunder langs deler av norskekysten.
I Norge ble arten først fanget i Varangerfjorden i januar 1977, cirka 150 km fra stedet der den først ble introdusert av russerne. Siden har den kolonisert hele kysten av Finnmark, inkludert Porsangerfjorden. I 2009 ble den registrert ved Sotra utenfor Bergen, men disse var trolig satt ut der. I 2016 ble den registrert som etablert utenfor Tromsø, lenger sørvest enn noensinne.
Gjennom Gråsoneavtalen mellom Norge og Russland i 1978 har det vært et generelt forbud mot fangst, men siden 1994 har det vært gjennomført en begrenset forsøksfangst etter krabben. Norge og Russland har da delt totalkvoten mellom seg. På møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon 14.–17. november 2000 ble det bestemt å innføre ordinær kommersiell fangst av kongekrabbe fra sesongen 2002/2003. Norge og Russland ble enige om at kvotene i 2002-sesongen skal fastsettes på basis av bestanden av hannkrabber over minstemål i den enkelte sone, og at beskatningsgraden skulle være felles i de to lands økonomiske soner. Det ble bestemt at en beskatningsgrad på inntil 20 prosent av antall hannkrabber over minstemål sikrer stabil reproduksjon av bestanden. I 2006 ble Norge og Russland enig om å forvalte kongekrabbebestanden hver for seg i sine respektive soner fra 2007.
På norsk side har krabbens invasjon skapt store utfordringer, som har bidratt til at det i dag er etablert et todelt fangstregime. Dette regimet fungerer slik at vest for 26°Ø (fra Porsangerfjorden og vestover) er det fri fangst og et ønske om å begrense mer spredning, mens øst for denne grensen er fangsten regulert av kvoter og er blitt en ressurs for fiskerinæringen.
Under kommersiell fangst av kongekrabbe er det kun lov å bruke teiner i norske farvann. Såkalte firkantteiner har vist seg mest effektive.
Havforskningsinstituttet gjennomfører systematisk og årlig merking av kongekrabbe for å få økt kunnskap om arten og dens vandringer. Merkingen gir informasjon om vekstmønsteret, vandringshastigheten, og i hvilken retning den vandrer. Det har blitt merket kongekrabbe siden 1994 i norske farvann, og til nå er det merket mer enn 25 000 individer.
Mange har ønsket krabben utryddet, men ifølge forskere er dette neppe biologisk mulig. Fiskere som er avhengige av fisket, er derimot uenige i denne påstanden, og blant annet i Porsangerfjorden har det vært stor motstand mot kongekrabbebestanden, og mange mener at man kan registrere en nedgang i bestanden. Uansett har ikke russerne samme planer. For dem har krabbene hele tiden vært en del av en bevisst næringspolitikk som de har håpet å tjene store penger på. Norge og Russland har derimot blitt enige om en vestlig grense for krabbens vandringer. Det vil si at den skal nedfiskes vest for et bestemt punkt for å hindre spredning.
Totalbestanden av kongekr
abbe på norsk side nådde sitt maksimum i 2008, og har etter den tid stabilisert seg på et lavere nivå, mellom 3 og 4 millioner individer med over 70 mm skall lengde.
En beskatningsgrad på 20 % ga kvoter på 100 000 i norsk sone og 300 000 i russisk sone for 2006, på bakgrunn av bestandsvurderinger som viste at det er cirka 500 000 hankrabber over minstemål i norsk sone, og cirka 1 500 000 i russisk sone.
Kongekrabben har etterhvert fått naturlige fiender i havfaunaen. Torsken spiser kongekrabbe, men også kveite og steinbit tar en jafs av kongekrabben når det trengs.
En kongekrabbefestival under navnet Polar Spectacle arrangeres hvert år den 11.-14. oktober i Vadsø, hvor fokus er på kongekrabben råvare til matlaging.
Kilde: Wikipedia
At Storekorsnes there is a quay aquarium with the exclusive king crab.
King crab (Paralithodes camtschaticus), also known as Kamskat crabbs and Russian crab, is a large-scale crab species belonging to the group of Trollkreps (Lithodidae). The species is undesirable in Norwegian waters because it is not found here naturally and is therefore listed on the Norwegian blacklist. It has nevertheless become an important commercial species for Norwegian crab fishermen in the High North.
The king crab is reddish in the shell and can be up to 10 kg heavy. The shield length can measure up to 25 cm, but a weight of up to 8 kg and a back shield of max 23 cm is more common. With extended claws it can measure 2 meters across.
King crab was previously found only in the northern Pacific, from the Japan Sea in the south to Kamchatka Peninsula in the north. The species was introduced to the Murmansk fjord by Soviet researchers in the period 1961-1969 to increase the value base for the people of Murmansk. Since then it has spread east and west in the southern Barents Sea, including along parts of the Norwegian coast.
In Norway, the species was first caught in the Varangerfjord in January 1977, about 150 km from the place where it was first introduced by the Russians. Since then it has colonized the entire coast of Finnmark, including the Porsangerfjord. In 2009, it was registered at Sotra outside Bergen, but these were probably put out there. In 2016, it was registered as established outside Tromsø, further southwest than ever.
Through the Gray Zone Agreement between Norway and Russia in 1978 there has been a general ban on catches, but since 1994 a limited attempt has been made on the crab. Norway and Russia have then divided the total quota between themselves. At the meeting of the mixed Norwegian-Russian Fisheries Commission 14-17. In November 2000, it was decided to introduce ordinary commercial catch of king crab from the 2002/2003 season. Norway and Russia agreed that the quotas in the 2002 season should be determined on the basis of the stock of male crabs above the minimum
size in the individual zone and that the tax rate should be common in the economic zones of the two countries. It was determined that a tax rate of up to 20 percent of the number of male crabs above the minimum size ensures stable reproduction of the stock. In 2006, Norway and Russia agreed to manage the King Crab file separately in their respective zones from 2007.
On the Norwegian side, the crab invasion has created major challenges, which have helped to establish a two-fold fishing regime today. This regime operates so that west of 26 ° Ø (from Porsangerfjord and west) there is free capture and a desire to limit more spread, while east of this border the catch is regulated by quotas and has become a resource for the fishing industry.
During commercial capture of royal crabs only the use of teas in Norwegian waters is permitted. So-called square dishes have proven to be most effective.
The Institute of Marine Research performs systematic and annual labeling of king crabs to increase knowledge of the species and its migrations. The label provides information about the growth pattern, the travel speed, and the direction in which it is walking. It has been labeled king crab since 1994 in Norwegian waters, and so far more than 25,000 individuals have been identified.
Many have wished the crab was eradicated, but according to researchers, this is hardly biologically possible. Fishermen who are addicted to fishing, on the other hand, disagree with this claim, and in the Porsangerfjord, among other things, there has been great opposition to the king crab file, and many believe that a decline in the stock can be recorded. Regardless, the Russians do not have the same plans. For them, the crabs have always been part of a conscious business policy that they have hoped to earn a lot of money on. Norway and Russia, on the other hand, have agreed on a western border for the walks of the crab. That is, it is to be fished west of a particular point to prevent proliferation.
The total population of king crabs on the Norwegian side reached its maximum in 2008, and after that it has stabilized at a lower level, between 3 and 4 million individuals with a length of more than 70 mm. [9]
A tax rate of 20% gave quotas of 100,000 in the Norwegian zone and 300,000 in the Russian zone for 2006, based on file assessments that showed that there are approximately 500,000 male crabs above the minimum target in the Norwegian zone and about 1,500,000 in the Russian zone.
The king crab has afterwards gotten natural enemies in the sea fauna. The cod eats king crab, but also halibut and catfish takes a jaf of the king crab when it is needed.
A king crab festival under the name Polar Spectacle is organized every year on the 11th to 14th. October in Vadsø, where the focus is on the king crab raw material for cooking.
Source: Wikapedia
/esh
