Grønsviken Kystfort
I Norge var det ved krigens slutt nesten 300 kystfort væpnet med om lag 1 100 kanoner. Av disse var ca. 70 marinekystfort og ca. 210 hærkystfort. Grønsvik kystfort var et hærkystfort, og utgjorde sammen med ni andre kystfort artillerigruppe Sandne
ssjøen. Artillerigruppens hovedoppgave var å forsvare fjordområdene inn mot Mo i Rana og Mosjøen, og dermed hovedveien gjennom Nordland (nåværende E6) og Nordlandsbanen mot invasjon. Hærkystfortene var bemannet av den tyske hæren, og for en stor del utstyrt med hærens våpen. Hovedutrustningen ved Grønsvika besto av fire 155mm K416(f) feltkanoner av fransk opprinnelse. Mens marinens kystfort var utstyrt med skipskanoner, og derfor kunne følge sjømål, ble hærens kystfort tvunget til å skyte sperreild mot skip. I tillegg til hovedskytset var fortet utstyrt med sekundærskyts (en 75mm K231(f) feltkanon), nærforsvarsvåpen og luftforsvarsvåpen.
Etter krigen ble Grønsviken kystfort, på samme måte som andre norske kystfort, utsatt for til dels store ødeleggelser. Mye av utstyret ved fortet ble gjenbrukt og kanonene sendt til omsmelting.
I dag er Grønsviken kystfort delvis gjenoppbygget og omgjort til museum med utstillinger om regionens krigshistorie generelt og om kystfortene mer spesielt. Her er også en utstilling om Omega, et verdensomspennende navigasjonssystem for amerikanske atomubåter i drift til 1997. Den eneste norske stasjonen i systemet lå i Aldersundet i Lurøy kommune. Museet i Grønsvika ligger ved riksvei 17, Kystriksveien, like nord for Stokkvågen, og er i dag en del av Helgeland Museum. Museet er åpent mellom 0845 og 1700 i sommersesongen, og ellers etter avtale. Sør for kystfortet er det laget en skiltet naturinformasjonsløype som går langs en gammel tysk veg ned til selve Grønsvika, hvor man også finner et monument over de sovjetrussiske krigsfangene som døde under arbeidene på kystfortet.
Veiforklaring.
Kilde: Fjørtoft, Jan Egil (1983) /Wikipedia
Trans: https://translate.google.com/
