Denne innledningen er hentet fra et skoleprosjekt og presentert i www.trestammersmote.no. Det er så enkelt og greitt presentert at Travel-Finnmark har valgt å bruke det slik det er presentert på denne nettsiden. Tegninger av Karen Marie Eira Buljo. Gjengitt med tillatelse.
Lávvu ja goahti
Kilde: http://www.trestammersmote.no/les_mer.asp?id=234 Google trans
-At lavvo har vært året rundt bosted før i tiden. Et mobilt bosted når de flyttet med rein fra et beiteområde til et annet.
-Tradisjonell lavvo brukes den dag idag.
-At det finnes tradisjonell lavvo og nyere tids produsert lavvo.
-Reisverket til lavvo består av tre Y bjørkestenger og 15-16 rette stenger. Barken må fjernes.
Lavvu
-Lavvoduken var før i tiden en blanding av tøy og fem til seks mandalsgrener som var sydd sammen. Ull er isolerende, og det frøs ikke til is selv om den var blitt fuktig.
-Det var en ekstra sydd dør.
-I midten er ildstedet: «árran».
-Golvet er av bjørkris, tatt om sommeren. Riset settes i lavvoen på spesiell måte. Starter i «boaššu» og nedover mot døra, på begge sider.
-Oppå riset er det reinskinn som er varmende og isolerende mot kulde fra bakken.
This introduction is taken from a school project and presented at www.trestammersmote.no. It is so simple and easily presented that Travel-Finnmark has chosen to use it as presented on this website.
Lávvu Ja Goahti
Source: http://www.trestammersmote.no/les_mer.asp?id=234
– That lavvo has been a year-round residence in the past. A mobile home when they moved with reindeer from one pasture area to another.
-Traditional lavvo is used today.
Goahti
-There are traditional lavvo and recent lavvo.
-The travel agency for lavvo consists of three Y birch rods and 15-16 straight rods. The bark must be removed.
– The lava cloth used to be a mixture of clothes and five to six mandal branches sewn together. Wool is insulating, and it did not freeze to ice even if it had become damp.
– It was an extra stitched door.
-In the middle is the fireplace: «the river».
-The floor is of birch crisis, taken in the summer. The rice is put in the lavvo in a special way. Starting in «boaššu» and down towards the door, on both sides.
-On the rice there are reindeer skins that are warming and insulating against cold from the ground.
-Fra døråpning og tversover er «boaššu»- kjøkkenet. I kjøkkenet var det oppbevaring for mat og utstyr. Matlagingen skjedde derifra. «Boaššu» er et «hellig « sted hvor det ikke skal foregå blandt annet lek.
Innside Lavvu
-Ved døråpninge går det to tykkere trestokker, «bearbmetmuorat» mot ildstedet. Det er inngangspartiet, Besøkende kan blant annet sitte på disse stokkene. Det er også en naturlig plass å sette veden på, mellom stokkene og nært ilden.
-Det er også en fast plassering hvor familiemedlemmene skal sitte. Mor og far som er lavvoens «overhoder»
sitter ved hver side av «boaššu». Deretter kommer det eldste barnet, midterste barnet og ved døra sitter det yngste barnet.Ved døra kan også besøkende sitte.
-I lavvoen skjedde all dagligliv i lavvo: matlaging, soving, sying, duodji, og til og med kunne gjester og hunder få overnatting i tillegg til familien.
-I lavvoen kan man sette opp en innertelt: «rákkas» hvor man kunne sove.Det var plass opptil to personer inn i en innertelt.Slik telt er og beskyttende mot mygg, kulde.
-I lavvoen kan man sette opp «riggi», en kjetting og krok fra en tverrpinne i lavvoåpningen (reahppen), slik at man kan hekte på et kokekar å koke mat over bålet.
-Før i tiden gikk samebarn på sommerskole i lavvoer i Kitdalen. De bodde og gikk på skole i lavvoer.
-Det finnes to typer telt: «lavvo» og «goahti». Goahti blir da «bealljegoahti-ørelavvo». Dette pga. bjørkene er bøyd som ører i reisverket, og det er større åpning oppe i forhold til lavvo. Bealljegoahti brukes skjeldnere nå tildags.
-Gammel samisk overtro: Veden på bålet skal settes rett vei,tynn enden av veden mot døråpningen.Hvis man s
Rakkas
ettet feil vei kunne kona eller kvinnene som bodde i lavvoen føde barn ved setefødsel. Det kunne hende at barnet døde, fordi det kunne være vanskelig å få tak i jordmor i eldre tider.
All ved som er oppbevart/er i lavvoen skal være med tykkenden mot ‘boaššu’- kjøkkenet.
– From the doorway and across is the «boaššu» – the kitchen. In the kitchen there was storage for food and equipment. The cooking happened from there. «Boaššu» is a «sacred» place where there is no play, among other things.
-To the doorways, two thicker wooden sticks, «machined furniture», go towards the fireplace. There is the entrance area, Visitors can sit on these sticks, among other things. It is also a natural place to put the wood, between the logs and near the fire.
-It is also a permanent location where family members should sit. Mother and father who are the «head» of the low tide sit at each side of the «boaššu». Then comes the oldest child, the middle child and at the door sits the youngest child. At the door visitors can also sit.
-In the lavvo all daily life in lavvo happened: cooking, sleeping, sewing, duodji, and even guests and dogs could get accommodation in addition to the family.
-In the low tide you can set up an inner tent: «rákkas» where you could sleep.There was room for up to two people into an inner tent.This tent is and protective against mosquitoes, cold.
Sami goahti
-In the low tide you can set up «riggi», a chain and hook from a crosspiece in the low tide opening (reahppen), so you can hook on a cookware to cook food over the fire.
– In the past, Sami children went to summer school in the lowlands in Kitdalen. They lived and went to school in low tide.
-There are two types of tents: «lavvo» and «goahti». Goahti then becomes the «bealljegoahti earwave». This is due to. the birches are bent like ears in the travel agency, and there is a larger opening up compared to the lavvo. Bealljegoahti is used more often nowadays.
-Old Sami superstition: The wood on the fire should be put right way, thin the end of the wood toward the doorway.If you put the wrong way, the wife or women who lived in the lavvo could give birth to children at the seat birth. The child may have died because it could be difficult to obtain a midwife in older times.
All firewood stored / in the low tide should be thick with the boaššu kitchen.
Gamme eller kåte
Gamme eller kåte er en eldgammel, enkel form for jordhytte. Den har reisverk av trevirke som er dekket med jord og/eller torv. Gammer forbindes i dag først og fremst med samer og kvener, men denne typen bolig har vært benyttet over hele landet, helt siden de første menneskene kom hit og langt opp i historisk tid.
Vanligvis hadde en gamme ett rom, men den kunne også være avdelt i flere rom. Ildstedet var gjerne på gulvet midt i hytta, med røykhull i taket (ljore).
Både i nordsamiske og sørsamiske områder ble gammer brukt som familieboliger hele eller deler av året helt opp til 1950- og 1960-tallet.
Noen steder fantes større gammer med eget rom til husdyra. Rekonstruksjon av en slik bolig- og fjøsgamme kan sees på Mortensnes iNesseby kommune i Finnmark. Gamma hører til kulturminneområdet på Mortensnes som er bl.a. kjent for sine mange hellegraver og Transteinen (offerstein). Det er Varanger samiske museumsom er ansvarlig for området og gamma.
I Finnmark hadde man på statens grunn laget egne regler om tomt til og utforming av gammer. Reglene var nedfelt i jordsalgsbestemmelsene § 17 som var gitt i medhold av jordsalgslovenav 1965.
Verdens lengste gamme ligger ved grensestasjonen i Svanvik i Pasvikdalen i Sør-Varanger. Den ble først bygget i 1921, men ble brent ned under krigen, den ble ikke gjenoppbygd før i1998.
Gamme or Kåte
Gamme or Kåte is an ancient, simple form of mud house. It has timber structures that are covered with soil and / or peat. Gaming today is primarily associated with Sami and Kven, but this type of dwelling has been used throughout the country, ever since the first people came here and well up in historical times.Usually a gamma had one room, but it could also be divided into several rooms. The fireplace was often on the floor in the middle of the cabin, with smoke holes in
the roof (ljore).In both northern and southern Sami areas, oldies were used as family homes all or part of the year up to the 1950s and 1960s.In some places there were larger gums with their own room for the pet. The reconstruction of such a housing and livestock range can be seen at Mortensnes iNesseby municipality in Finnmark. Gamma belongs to the cultural heritage site at Mortensnes which is among other things. known for its many graves and Transteinen (sacrificial stone). It is Varanger Sami museum that is responsible for the area and the gamma.In Finnmark, the state had made its own rules on the layout and design of gums. The rules were enshrined in the Land Sale Regulations section 17 which was provided pursuant to the Land Sale Act 1965.The world’s longest range is at the border station in Svanvik in Pasvikdalen in southern Varanger. It was first built in 1921, but was burned down during the war, it was not rebuilt until 1998.
Source: Wikipedia/Google trans
