Bringnes eller Smørfjorden er registrert som offerplass hos Isac Olsen, Knud Leem og Thomas Von Westen som ”Smær Niargie Vuodna Niarg” og ”Smærniarge, Smørneset”. Om noen av dem hadde vært her ville de ha mer å fortelle. Kildene er sparsommelige, men ytterst på Bringnesodden ligger et helt kompleks av steinringer. To ringer har diameter omkring syv meter og en har litt mindre enn fire meter. I tillegg finnes små ringer eller groper og en trekanta stein som kanskje er reist av mennesker. I en av ringene er det ei lita hule inn
e i steinringen. På sørsiden av Bringnes ligger i følge tradisjon også en offerstein. Kanskje er det den som Knud Leem kaller Smørfjorden Noaide.
Kilde: Arvid Sveen, Mytisk Landskap
Bringnes or Smørfjord is registered as sacrificial site at Isac Olsen, Knud Leem and Thomas Von Westen that «lubricates Niargie Vuodna Niarg» and «Smærniarge, Smørneset». If any of them had been here they would have more to tell. The sources are sparse, but the tip of Bringnesodden is a whole complex of stone circles. Two rings have diameter about seven meters and has a little less than four meters. In addition, small rings or pits and a triangular stone that may have been raised by humans. In one of the rings, it is a little hollow inside the stone ring. On the south side of Bringnes lies in following tradition also a sacrifice stone. Perhaps it is he who Knud Leem call Butter Fjord Noaide.
Google trans.
Det finnes mange fortellinger fra Bringnes:
Bringnes er et forunderlig nes på vestsiden av Porsangerfjorden, mellom Olderfjord og Smørfjord. ”Og der ute i fjorden bodde det en kone som kunne se mer enn vanlig. Hun pleide å fortelle at på Bringnes hadde de underjordiske en hel by. Det hadde hun sett i drømme”.
En mann og en gutt skulle overnatte i en gamme på Bringnes. Det var måneskinn og stille. Så hørte de en kuflokk springe forbi, men ingen var å se, og heller ingen spor. Litt etterpå krafsa noen på veggen og det begynte å bråke i yttergangen. Men ingen var der og det ble stille igjen. De la seg for å sove, men så begynte det igjen ”å krafse og beite” oppetter torvveggen på gamma. Da bråket nådde opp til takgluggen , ropte mannen: ”Kik inn så får æ se kossen du ser ut”! Da kjeik vesenet inn og ha så det var et stort oksehode. Mannen ropte da: ”Å djævelen kor stygg du e, men æ e ikke redd dæ” Da rulla vesenet nedover og forsvant i fjæra og kom aldri tilbake.
Noen fiskere stoppa på Bringnes. Det var blikkstille vær. De skulle sove, men plutselig plaska noe i sjøen og to hender tok tak i båtripa. Det var ei havfrue. Litt etter kom hun tilbake på den andre sida av båten før hun forsvant ”så grønnskummet sto”. Det var et varsel om uvær, og de rakk så vidt å få fortøyninga opp før storstormen kom fra nordvest.
En mann som het Josef bodde på Bringnes. Minstegutten hans holdt på å bli tatt av draugen, men Josef viste heldigvis råd. En annen kar fra Bringnes fikk også draugen etter seg, men berget seg så vidt. Og folk hadde sett båter på Bringnes som ikke kunne tilhøre denne verden, ”for det va ikke en båt da som seilte i en orkan uten at den seilte siste reis”
En revejeger på Bringnesodden opplevde ei natt tre mann drivende på hvelvet av en båt. De forsvant, men han hørte dem igjen og forsto at han ikke var ferdig med dem. Ha gikk derifra ”for han skjønte at der ikke ville bli fred å få”.
Kilde: Arvid Sveen, Mytisk landskap
There are many stories from Bringnes:
Bringnes is a marvelous headland on the western side of the Porsangerfjord, between Olderfjord and Smørfjord. «And there in the fjord there lived a wife who could see more than usual. She used to tell that at Bringnes the underground had a whole city. She had seen that in dreams. »
One man and one boy were staying in a gamme at Bringnes. It was moonlight and quiet. Then they heard a cowflock jumping past, but nobody was seeing, nor any traces. A little later someone scratched on the wall and it started to bump into the outskirts. But nobody was there and it was quiet again. They lay down to sleep, but then it began to «scratch and graze» up the peat wall of the cottage. When the noise reached the roof, the man shouted: «Look in and see how you look»! Then the creature wrapped up and had a big cowhead. The man then shouted: «The devil is crazy, but I’m not afraid of death.» Then the creature rolled down and disappeared on the shore and never returned.
Some fishermen stop at Bringnes. There was tremendous weather. They were going to sleep, but suddenly splashing something in the sea and two hands caught the boat trip. It was not a mermaid. Soon after, she came back on the other side of the boat before she disappeared «so the green room stood». There was a warning about storms, and they were about to get moored before the storm came from the northwest.
A man named Joseph stayed at Bringnes. His smallest boy was about to be taken by the gost, but Josef happily advised. Another man from Bringnes also received the gost, but stayed so far. And people had seen boats at Bringnes who could not belong to this world, «for it was not a boat then sailing in a hurricane without sailing the last journey»
A foxhunter at Bringnesodden experienced one night driving a man on the vault of a boat. They disappeared, but he heard them again and realized that he had not finished them. Ha went away because he realized there would be no peace. »
Source: Arvid Sveen, Mythical Landscape
Google trans.
