Blogg-Finnmark – Øksfjordgutten Ingolf Bye

 

Øksfjordgutten dukker opp i døra på nummer 55 da jeg ringer på. Stor, kraftig og med hvitt, velpleiet skjegg. Ansiktet har det lune, koselige preget. Fireogsyttiåringen ser ut som en fireogsyttiåring bare kan ønske seg.

 

Vi setter oss oppe i stua med flott utsikt over Øksfjorden.

Ingolf setter seg i godstolen midt i stua. Intervjueren i sofaen. Han går rett på temaet vi skulle snakke om; Kystfortet på Ystenes.

• Du vet hvis man hadde rensket opp der ute og satt opp informasjonskilt så hadde nok flere funnet veien dit. Gjennom årene har det kommet besøkene fra både Tyskland og Østerike. Det var sikker mange som hadde tilknytning og som kom tilbake for så vidt. Men i de senere årene har det vært mindre besøk. Folk blir eldre så har det kommet opp parkering forbudtskilt.

Jeg er jo født i 1943 så jeg husker ikke så mye fra krigen, men som guttunga på en seks syv år, det må jo ha vært omkring 49 – 50. Da fòr  vi og plukka kruttstenger. Ja, vi kunne finne granater òg.  Vi tenkte aldri at det kunne være farlig. Granatene plukka vi sund. De gikk heldigvis ikke av. Ellers hadde jeg ikke sotte her nå. Så tok vi kruttet som var inne i og fyrte på det. Huff! Det var sport i det der. Vi forsto ikke at det kunne være farlig.

Det er hva jeg husker i fra det livet. Vi fòr der borte og sprang i grøftene og leita, og leita for å se om vi fant nokka spennende, patroner eller noe sånt. Våpen fant vi aldri, men patroner var det. Vi gikk en gang bortover fjæra her til ei lita bukt som kaltes Olavsfjæra. Det rak i land en hel kasse med ammunisjon til mitraljøsa. Det her var jo enda i enogfemti.

Jeg er født og oppvokst her i Øksfjord. Ja, i tre og førti ble jeg født her rett over fjorden i Sennabukt. Du ser det rett over fjorden her.

Ingolf peker gjennom stuevinduet mot den andre siden av fjorden.

Vi bodde bakom gjerdet hos han Ludvik. Faren min var fabrikkarbeider. Han rodde over fjorden hver dag i all slags vær. Han måtte jo på jobb. Noen ganger var det så dårlig vær at han måtte vente til været var slik at han kunne ro hjem igjen. Han fortalte at en gang ble han beskutt fra Ystnes. De traff årebladene hans. Jeg regner med det var skytetrening de drev på med.

Familien kommer i fra Trøndelag. De kom hit omkring 1910, – 1912. Han som var min bestefar fant ei dame fra Balsfjord i Troms. De flytta hit til Øksfjord og bosatte seg på Bardines. Det er enda nokka tufter igjen der ute. Så jeg er tredje generasjon.

Jeg har bodd her i hele mitt liv, – eller nesten hele mitt liv. Et år har jeg jobba på Nylan mekaniske verksted i Oslo. Det var i firogseksti. Så har jeg jobba på sildoljefabrikken og hos Arne Dahls bilverksted her i Øksfjord.  Videre var jeg tre og et halvt år til sjøs. Hadde jeg ikke truffet kona mi i 1971 hadde jeg nok reist ut igjen. Jo, så har jeg jobba fire år i fiskeindustrien. Der ordna jeg fisketrilla til kjærringene som pakket filet. Det var vel omkring 1960 filtmaskinene kom. Man la inn fisken på tvers i maskinen som dro de rundt.

Jeg var bare 21 år når jeg reiste ut og begynte som smører i maskinen. Snart endte jeg opp som kvart.    Begynnerlønna husker jeg ikke, men som kvart hadde jeg 1500 kr i måneden. Siden jeg hadde litt erfaring med mekaniske ting begynte jeg ikke som maskingutt, men smører, – et hakk høyere. Vi hadde mange tillegg. Til og med risikotillegg da vi gikk mellom Formosa og China.

Neste år blir jeg 75 år og voksen mann. Nå må jeg til og med ha helseattest til fornying av førerkort også.

Han humrer.

• Så er det fint når man har en interesse når man blir eldre. Jeg har en annen interesse. Skjæring av figurer i tre. Jeg har bare et par figurer her oppe. Her er det en sånn markedscafè på en lørdag der jeg selger figurene.

Ingolf henter en figur av en keeper, old boys med drakt som man brukte i fotballaget på femtitallet.

• Jeg husker en gang. Keeperen fikk ballen midt i trynet. Slimet rant fra ansiktet, — men kampen gikk videre. Det var bare å stå i mål, – ikke nokka tull! Grusbane var det også. Man visste ikke kas vei ballen fòr. Med knallharde fotballsko.

Han flirer godt ved bildet som dukker opp i hukommelsen

• Det er slike jeg lager nede i hobbyrommet. Der har jeg flere figurer som er skåret ut med kniv, ja, mest med kniv. Jeg har båndsag også som jeg bruker. Jeg sager først ut med sag og gjør den ferdig med kniv.
• Her er jo den første jeg laget, men den ble litt flat i trynet.

Han viser en annen figur fra samlingen.

• Så har jeg laget mekanikere, malera og forskjellige yrkesrelaterte figurer. Siste prosjektet var herretoalettet på festlokalet. Jeg har jo flere der nede i hobbyrommet. Vi kan jo gå dit ned å se. Så holder jeg på med sånne nissa som man kan henge på veggen.

 

 

 

 

 

Kystfort 32/971, Ystenes i Øksfjord

Som et ledd i 2. Linjes kystartilleriforsvar av Altafjorden ble det anlagt et batteri på Ystenes. Batteriets oppgave var å hindre fiendelige sjøstridkrefter i å trenge gjennom Stjernsund mot Altafjorden, og inn i Øksfjorden.

I batteristøttepunktet inngikk

• 4 stk 15,5 cm kanoner (fr) i feltm. stillinger. Skuddvidde 18 000 meter
• 2 stk 5 cm panservernkanoner.
• 1 stk 3,7 cm luftvernkanon.
• 1 stk 2 cm luftvernkanon.
• 6 stk mg/mitr.
• 1 stk bombekaster.
• 3 stk flammekastere.
• 1 stk lyskaster.

I området ble det utbygget en rekke stillinger og sperringer hvori det blant annet inngikk 854 personellminer.

Batteriets styrke var på 150 mann. I 1943 ble det også stasjonert et kompani i Øksfjord slik at den samlede styrke var på ca. 300 mann.

Batteriet 32/71 tilhørte Hærens kystartilleri og ble anlagt våren 1941. Anlegget ble sprengt og flyttet til Justholmen i Lofoten høsten 1944.

Under det engelske angrepet på ”Tirpitz” ble også batteriet på Ystenes utsatt for angrep. Under et av disse angrepene høsten 1944 ble 5 brakker ødelagt.

Tyskerne kom til Øksfjord like etter det allierte ”besøk” ved påsketider 1941 da en jager gikk inn og en håndfull nordmenn gikk i land og sprengte hovedmaskineriet på sildeoljefabrikken, samt hovedtavlen på telefonsentralen.

På tysk side ble det slått alarm og gitt ordre om luftoppklaring fra Banak. Likeledes ble det gitt ordre om at en batasjon (13. MG-bataljonen) skulle settes inn mot Øksfjord.

Kilde: Th. Gamst. Finnmark under hakekorset (Agdin forlag 1984)

 

 

Back to start