Falkesteinene ved Fállengea₫i
Det fortelles at flyttsamen Stuorra-Piera alltid ofra til Fállengea₫i når han dro forbi med reinflokken på flyttingene sine. Men et år ofra han ikke. Da skilte mange reinsdyr seg ut fra flokken og løp sørover mot et nes ved Joatkajárvi. Neset endte i ei sumpmyr og der omkom alle reinsdyra.
En annen same; Garra-Rastus, eller hårde Rasmus tok en gang et reinshorn fra offerplassen for å bruke til ei horns
kje. Da han slapp sine kjørterein løs ved Joátka fjellstue løp de av gårde som om det var ulver etter dem. Ingen ulver var å se og først etter store anstrengelser greide han å fange inn kjørereinene igjen.
En gang noen flyttsamer rasta ved Fállengea₫i spotta en av dem seiden ved å si: ”Jeg skulle gjerne vite om du enda greier å gnage reinsdyrbein”. Da de skulle dra videre var den beste kjørereinen borte. De lette lenge, men fant den ikke. Først seint på høsten da de kom forbi offerplassen fant de knoklene fra kjørereinen ved offersteinene.
Fállengea₫i består av tre store steinblokker som sikkert ble ført dit av isen under siste istid. Som et monument tar steinene den åpne vidda nordøst for Joatkajávri i besittelse. Slik beskrives offerplassen offerplassen i 1828:
”Den var raat i tre Dele og fire til fem Alen höit Klippestykke af graa Kalksteen.
I 1904 ble det funnet rygg og sider av to nyslakta reinsdyrkalver under en av steinene. Også i 1924 ble en nyslakta kalv sett ved sieiden. Fortsatt ofra altså noen flyttsamer regelmessig til offersteinen. Enda i 1990 var spalten i en av steinene full av reinsdyrhorn gitt som offergave. Mange av hornene var vakkert innskåret. Både giverens initialer og tidspunkt da gaven ble gitt.
Kilde: Arvid Sveen, Mytisk Landskap.
Falk stones at Fállengea₫i
In the history, the moving Sami Stuorra-Piera always sacrificed to Fállengeadi when he passed by with the herd. But he did not sacrifice for one year. Then a part of deers escape out from the pack and ran south towards a headland at Joatkajárvi. The coastal landform ended in a swamp marshes and the reindeers were all killed.
Another sami; Garra-Rastus, or The Hard Rasmus once took a reindeer horn from offering place to use it as a horn spoon. When he loosen the reindeer with Joatka lodge they ran off as if there were wolves after them. No wolves were seen and with much effort, he managed to capture the deer again.
Once some nomads rasta in Fállengea ₫ scoffed the stone by saying: «I would like to know, if you could manage to chew reindeer bones.» When they should leave, the best reindeer was gone. They were looking for it for a long time, but could not find it. In the late autumn, they passed the sacrificial grounds and they found bones of deer beside the sacrificial stones.
Fállengea ₫ consists of three large boulders which certainly were led there by the ice during the last ice age. As a monument, the stone takes the open plateau northeast of Joatkajávri. This is how the sacrificial grounds describe as an offering place in 1828:
«It was in the three part and four to five Cut Piece of gray Chalk Stone.”
In 1904 they found the back and sides of two freshly slaughtered reindeer calves under one of the rocks. Also in 19
24, a freshly slaughtered calf seen by sieiden. Thus some nomads regularly sacrifice to the stone. Even in 1990, the gap in one of the stones was full of reindeer horn given as an offering. Many of the horns was beautifully indented with the donor’s initials and date when the gift was given.
Source: Arvid Sveen, Mythical Landscapes.
/esh
