Kvenene har bygget sitt eget institutt i Børselv, Porsanger: Kainun institutti – Kvensk institutt – Nasjonalt senter
The Kven peo
ple have built their own institute in Børselv, Porsanger: Kainun institutti – The Kven Institute – National Center
Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge i løpet av flere hundre år
De største bølgene kom på 1700- og 1800-tallet. De hadde ofte en jordbruksbakgrunn. I dag omfatter begrepet ”kven” alle med finsk språk- og kulturbakgrunn og deres etterfølgere som har kommet til Nord-Norge før 1945. Definisjon baseres på folkets selvidentifikasjon, altså hvordan de oppfatter seg selv. En del av dem som definisjonen omfatter, ønsker ikke å kalle seg for ”kvener” fordi de oppfatter begrepet som en nedlatende betegnelse. De ønsker å bli omtalt som finskættede, eller etterkommere av finske innvandrere. Likevel har betegnelsen ”kvener” etablert seg som offisiell gruppebetegnelse og brukes i forskningsmiljøer og av norske myndigheter og minoritetspolitiske organisasjoner.
Kvenene som kom på 1700-tallet, kom hovedsakelig fra Tornedalen. Vandringen var rettet mot jordbruksområder i Porsanger, Nord-Troms, Balsfjord og Vest-Finnmark. Nykommere i denne tiden kan oppfattes som nybyggere. Den andre bølgen kom på 1800-tallet. Da var vandringens karakter forandret. Selv om en del kom til Nord-Troms og Vest-Finnmark, var vandringens tyngdepunkt rettet mot Øst-Finnmark. I tillegg kom flere fra den østlige delen av Finland. Denne innvandringen kan sees etter moderne syn som arbeidsinnvandring. Det var den voksende gruveindustrien og mulighetene for fiske som lokket mange kvener til Nord-Norge.
Det anslås at det finnes mellom 10 000-15 000 kvener i Norge, men dette tallet kan være feilaktig lavt. Det finnes ca. 2000-8000 personer som snakker kvensk/finsk i dag, avhengig av hvilke regnemetoder eller kriterier som ligger til grunn. De fleste kvener har både samiske og norske slektninger. De har også tilpasset seg miljøer som er blitt påvirket av en flerkulturell mangfoldighet. Den typiske moderne kvenen er en norskspråklig nordmann som kjenner sin slektshistorie.
I 1998 ble kvenene anerkjent som en nasjonal minoritet, på lik linje med jøder, rom, romanifolket og skogfinner. Året etter ratifiserte Norge Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter. Nasjonal minoritet er en etnisk, religiøs og/eller språklig minoritet som har en lang tilknytting til landet, dvs. de har eksistert i landet over hundre år. I 2005 ble kvensk anerkjent som eget språk.
The Kvens are a Norwegian minority who have wandered from the northern parts of Finland and Sweden to northern Norway over the course of several hundred years
The biggest waves came in the 1700s and 1800s. They often had a rural background. Today, the term «Kven» encompasses everyone with Finnish language and cultural background and their descendants who came to northern Norway before 1945. The definition is based on the people’s self-identification, i.e. how they perceive themselves. Some of the people included in the definition, do not want to call himself «Kvens» because they perceive the term as condescending. They want to be considered as having Finnish ancestry or being descendants of Finnish immigrants. Yet the term «Kven» has established itself as the official group designation and is used in research and by the Norwegian authorities and organizations concerned with minority policies.
Kvens who came in the 1700s, came mainly from the Torne Valley. The wandering was aimed at rural areas in Porsanger, northern Troms, Balsfjord and western Finnmark. Newcomers in this time could be regarded as settlers. The second wave came in the 1800s. By then the character of wandering had changed. Although some came to northern Troms and western Finnmark, the wandering gravitated towards eastern Finnmark. In addition, many came from the eastern part of Finland. This migr
ation can be seen by modern standards as labor immigration. It was the growing mining industry and opportunities for fishing that attracted many Kvens to northern Norway.
It is estimated that there are between 10,000 to 15,000 Kvens in Norway, but this figure could be erroneously low. There are approximately 2,000 to 8,000 people speaking Kven/Finnish today, depending on the calculation methods or criteria used. Most Kvens have both Sami and Norwegian relatives. They have also adapted to environments that have been influenced by a multicultural diversity. The typical modern Kven is a Norwegian who knows their family history.
In 1998 the Kvens were recognized as a national minority on an equal footing with Jews, Romani and Forest Finns. The year after, Norway ratified the European Council’s Framework Convention for the Protection of National Minorities. National minority is an ethnic, religious and/or linguistic minority who has a long-standing connection to the country, i.e. they have existed in the country for over a hundred years. In 2005, Kven was recognized as its own language.
