Samisk samtidshistorie/Sami contemporary history

Source: Store norske Leksikon

Samene er et urfolk

Samene er et urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Landområdet som samefolket tradisjonelt bebor kalles Sápmi. Den samiske befolkningen bor spredt i alle de land som har delt Sápmi mellom seg, både i og utenfor det tradisjonelle bosettingsområdet. Man anser vanligvis at de fleste samer bor i nordre Fennoskandia og i Nord-Europas større byer. Det blir imidlertid ikke gjort noen offisiell registrering av hvem som har samisk identitet eller bakgrunn, utenom i Russland, og derfor er det ingen som vet nøyaktig hvor mange samer det finnes, eller hvordan befolkningen er bosatt. Det finnes tradisjonelt elleve samiske språk: sørsamisk og umesamisk (sydlige), pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk (sentrale), inarisamisk, kemisamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk (østlige). I Norge er de tradisjonelle samiske språkene sørsamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk og skoltesamisk. Nordsamisk er det største samiske språket, både i Norge og på verdensbasis.

The Sami are indigenous peoples

The Sami are indigenous peoples who have their traditional settlements in Norway, Sweden, Finland and Russia. The land that the common people traditionally inhabit is called Sápmi. The Sami population lives in all the countries that have divided Sápmi between them, both inside and outside the traditional settlement area. It is generally believed that most Sami live in northern Fennoscandia and in the larger cities of Northern Europe. However, no official registration is made of who has a Sami identity or background, except in Russia, and therefore no one knows exactly how many Sami there are, or how the population resides. There are traditionally eleven Sami languages: South Sami and Umesamic (Southern), Pitesamic, Lule Sami and Northern Sami (central), Inarisamic, Chemisamic, Scholastic Sami, Accala Sami, Kildinese and Tersamic (Eastern). In Norway, the traditional Sami languages are South Sami, Pites Sami, Lule Sami, Northern Sami and Scholte Sami. Northern Sami is the largest Sami language, both in Norway and worldwide.

Sápmi

Sápmi er det nordsamiske språkets navn på samenes historiske bosetningsområde. På sørsamisk kalles det Saepmie og på lulesamisk Sábme. I gamle tider har området også blitt kalt Lappland eller Finnmark, men i dag betegner disse ordene mindre landområder.

Sápmi har ingen formelle grenser, men det er vanlig å ta med Nord-Norge, Trøndelag og noen områder direkte sør for Trøndelag (især Trollheimen og Femundsmarka-traktene). Utenfor Norge regnes Kolahalvøya i Russland, Lappland i Finland og Norrland i Sverige som innenfor Sápmi.

Navnet kommer av samefolkets egen benevnelse på seg selv, sámit eller sápmelaččat (nordsamisk). I Norge ble folket tidligere kalt «lapper» eller «finner», likeledes «lappar» i Sverige, «lappalaiset» i Finland og «lopari» i Russland. Tidligere har man på ulike verdensspråk brukt navn på folket som har vært basert på disse ordene (jamfør engelsk «lapps») men betegnelsen sámi er nå også innarbeidet internasjonalt, for eksempel i toneangivende oppslagsverk og i det verdensomspennende urfolksarbeidet der samiske aktivister deltar aktivt.

Sápmi

Sápmi is the name of the Northern Sami language in the Sami historical settlement. In Southern Sami it is called Saepmie and in Lule Sami Sábme. In ancient times the area has also been called Lapland or Finnmark, but today these words mean smaller land areas. Sápmi has no formal boundaries, but it is common to include northern Norway, Trøndelag and some areas directly south of Trøndelag (especially the Trollheimen and Femundsmarka tracts). Outside Norway, the Kolah Peninsula in Russia, Lapland in Finland and Norrland in Sweden are considered as within Sápmi. The name comes from the common name of the common people in themselves, sámit or sápmelaččat (Northern Sami). In Norway, the people were previously called «patches» or «fins», as well as «patches» in Sweden, «patches of palais» in Finland and «lopari» in Russia. Previously, in different world languages, people have used names based on these words (cf. English «Lapps»), but the term sami is now also incorporated internationally, for example, in leading encyclopedias and in the worldwide indigenous work in which Sami activists actively participate.

Det samiske flagget er flagget til den samiske nasjonen og er felles for alle samer

Samenes nasjonaldag, også kalt Samefolkets dag, er 6. februar. På denne datoen kom det første internasjonale samemøtet sammen i Trondheim i 1917. Samenes nasjonalsang er Sámi soga lávlla (Samefolkets sang), skrevet av Isak Saba. Melodien er komponert av Arne Sørlie

Det samiske flagget ble vedtatt av samekonferansen i Åre, Sverige i 1986. Det er utarbeidet en liste over offisielle samiske flaggdager for både Norge, Sverige og Finland. Flagget er også i bruk i Russland.en kan også synges til en tradisjonell joik i Øst-Finnmarksmelodi fra Varanger i Øst-Finnmark.

The Sami flag is the flag of the Sami nation and is common to all Sami people.

The National Day of the Sami, also called the Sami Day, is February 6 On this date, the first international meeting was held in Trondheim in 1917. The national anthem of the Sami is Sámi soga lávlla (Song of the People), written by Isaac Saba. The melody was composed by Arne Sørlie,

The Sami flag was adopted by the Sami Conference in Åre, Sweden in 1986. A list of official Sami flag days for Norway, Sweden and Finland has been compiled. The flag is also in use in Russia. It can also be sung to a traditional joik melody from Varanger in eastern Finnmark.

Språk

Samisk er ikke ett språk, men en språkgruppe hvori man regner elleve ulike språk. Disse språkene tilhører den finsk-ugriske grenen av de uralske språkene. Flere av de samiske språkene er innbyrdes svært ulike, især er det store ulikheter mellom de østsamiske språkene og resten. Forskjellen mellom nord- og sørsamisk er imidlertid også omtrent like stor som forskjellen mellom norsk og islandsk. Ellers snakker de aller fleste samer også nasjonalspråket i den staten de bor i, og en del samer er mer fortrolige med dette språket, altså norsk, svensk, finsk eller russisk, enn med samisk Fra og med midten av 1800-tallet utførte den norske staten en aktiv fornorskingspolitikk mot samene, som medførte at språket forsvant fra store områder av Sápmi. Skjønt det har foregått en samisk revitalisering av kultur, identitet og språk siden andre halvdel av 1900-tallet, så er de samiske språkene fortsatt truet. Samisk urbanisering medfører også nye utfordringer til opprettholdelsen av de samiske språkene. Med språkloven er samisk anerkjent som offisielt språk i Norge. Samiske språk har spesielle rettigheter innenfor samisk språkforvaltningsområde.

Language

Sami is not one language, but a language group in which you count eleven different languages. These languages belong to the Finno-Ugric branch of the oral languages. Several of the Sami languages are very different from one another, in particular there are great differences between the East Sami languages and the rest. However, the difference between Northern and Southern Sami is also about the same as the difference between Norwegian and Icelandic. Otherwise, most Sami also speak the national language of the state in which they live, and some Sami are more familiar with this language, ie Norwegian, Swedish, Finnish or Russian, than with Sami. From the mid-1800s, the Norwegian state carried out an active Norwegian policy against the Sami, which meant that the language disappeared from large areas of Sápmi. Although there has been a Sami revitalization of culture, identity and language since the second half of the 20th century, the Sami languages are still threatened. Sami urbanization also poses new challenges for the maintenance of the Sami languages. With the Language Act, Sami is recognized as the official language in Norway. Sami languages have special rights within the Sami language management area.

Samisk politikk og samfunnsliv

Sametingene er hovedorganene for samisk representasjon i Finland, Norge og Sverige. Organene er innstiftet av statene de virker innenfor, og reguleres av disse statenes lover, men de er kontrollert av folkevalgte forsamlinger som har blitt valgt av og blant landets samiske befolkning. I Russland har man ikke noe slikt organ.

Det norske Sametinget ble oppretta i 1989 i kjølvannet av Alta-saken. Etter dette ble det også etablert et sameting i Sverige, i 1992. På finsk side ble landets «samedelegasjon» reorganisert til et sameting i 1996. Samedelegasjonen hadde eksistert siden 1971, og var en av inspirasjonskildene til dannelsen av det norske Sametinget.

I Norge er Sametingets arbeidsområde alle saker som etter tingets oppfatning berører den samiske folkegruppa. Tinget forvalter dessuten en del ansvarsområder delegert fra staten, og det konsulteres av myndighetene i flere saker.

Det avholdes valg til sametingene hvert fjerde år. I Norge sammenfaller dette med stortingsvalg og fylkestingsvalg. Alle som ønsker å stemme eller stille til valg ved et sametingsvalg, må være registrert i sametingets valgmanntall i staten de bor i.

Du kan melde deg inn i sametingets valgmanntall ved å skrive under på at du oppfatter deg som same, og at du oppfyller visse krav. Disse kravene er ulike fra land til land, men har å gjøre med blant annet ens eget eller forfedrenes språk, eller hvorvidt ens forfedre har vært registrert som samer i visse offentlige dokumenter.

I Norge er kravene at man (a) selv oppfatter seg som same, og at en selv, eller minst én av ens besteforeldre eller oldeforeldre har hatt samisk som hjemmespråk under oppveksten, eller at minst én av ens foreldre står eller har stått i valgmanntallet.

I 2017 var 16 958 personer innmeldt i Sametingets valgmanntall i Norge.

Sametingspresidenten er Sametingets øverste leder og velges av tingets plenum. Inneværende president i det norske Sametinget er Aili Keskitalo (NSR). I det finske Sametinget er presidenten Tiina Sanila-Aikio (intet parti, det finske Sametinget har ikke partibaserte valg). I det svenske Sametinget kalles presidentposten «styrelseordförande», og innehas for tiden av Håkan Jonsson (Jakt- och fiskesamerna). I tillegg har det svenske Sametinget en «ordförande» oppnevnt av den svenske regjeringen, Stefan Mikaelsson (Min Geaidnu).

Det finnes også et samisk parlamentarisk råd som samler sametingene på tvers av landegrensene.

Sami politics and social life

The Sami Parliament is the main body for Sami representation in Finland, Norway and Sweden. The organs are established by the states they operate within, and are regulated by the laws of these states, but they are controlled by elected parliaments that have been elected by and among the country’s Sami population. In Russia, there is no such body.

The Norwegian Sami Parliament was established in 1989 in the wake of the Alta case. After this, a Sami Parliament was also established in Sweden, in 1992. On the Finnish side, the country’s «Sami delegation» was reorganized into a Sami Parliament in 1996. The Sami delegation had existed since 1971 and was one of the sources of inspiration for the formation of the Norwegian Sami Parliament.

In Norway, the working area of the Sami Parliament is all matters that in the opinion of the thing affect the Sami people group. The matter also manages some responsibilities delegated from the state, and it is consulted by the authorities in several cases.

Elections to the Sami Parliament are held every four years. In Norway, this coincides with parliamentary elections and county council elections. Anyone wishing to vote or stand for election in a Sami election must be registered in the Sami electoral number in the state in which they reside.

You can enroll in the Sámi parliamentary elections by signing that you perceive yourself to be the same and that you meet certain requirements. These requirements differ from country to country, but have to do with, among other things, one’s own or ancestral language, or whether one’s ancestors have been registered as Sami in certain public documents.

In Norway, the requirements are that (a) oneself perceive themselves to be the same, and (b1) one themselves, or at least one of one’s grandparents or great-grandparents, have had Sami as their home language during their upbringing, or (b2) that at least one of their parents stands or has been in the electoral roll.

In 2017, 16,958 people were registered in the Sami Parliament’s electoral number in Norway.

The Sami President is the supreme leader of the Sami Parliament and is elected by the plenary of things. The current President of the Norwegian Sami Parliament is Aili Keskitalo (NSR). In the Finnish Parliament, the president is Tiina Sanila-Aikio (no party, the Finnish Parliament does not have party-based elections). In the Swedish Sami Parliament, the presidential post is called «chairman of the board», and is currently held by Håkan Jonsson (Hunting and Fishing Sami). In addition, the Swedish Sami Parliament has a «chairman» appointed by the Swedish government, Stefan Mikaelsson (Min Geaidnu). There is also a Sami parliamentary council that gathers the Sami cross-border Sami.