Tirpitz under angrep
Skrevet av Kommandørkapt. (Kapt. Z. See) Wolf Junge, sjef på «Tirpitz» mai – november 1944.
Kilde: Th.Gamst. Finnmark under hakekorset
- Skipet lå på tvers av Kåfjord med bauen mot vest, tett oppunder land
Meget dårlig sikt p.g.a. røyk.
– ingen slepebåt var i sikte.
Det ble nu besluttet at skipet skulle gå inn bak torpedonettet igjen da det
ikke lenger var snakk om noen fartsprøve ..
Likeledes regnet man med en gjentagelse av angrepet (lufttorpedoer, svek
ket luftvernartilleri m.v.). Manøvreringen ble påbegynt uten slepebåt. Røyken
var imens blitt betydelig tettere, men overbygningen og aktermasten var like-
vel synlig over røykteppet.
Uttalelsen fra havnesjefen i Alta om at skipet under det siste angrepet var så
godt dekket av røyk at det ikke ble truffet, medfører således ikke riktighet. - https://translate.google.com/
ANNET ANGREP
Kl. 07.33 kom en 11y radiomelding fra land om fly i anmarsj. Det kan ikke gis
noen oversikt over art og antall fly som deltok i dette angrepet fordi luftvern
artilleriets hovedsentral var ødelagt. Av samme grunn var ledelsen av luftvernartilleriet overført til aktre luftvernsentral. Dessuten ble lydobservasjonene
sterkt forstyrret av den hylende alarmsirenen som man ikke straks fikk stanset.
Under angrepet ble likevel stupangrepene utelukkende observert ved hjelp
av lyden. Mens styrbord tunge luftvernbatteri skjøt sperreild mot nærmeste
sperreområde, ble øvrige våpen avfyrt blindt ut i røyken. Under dette angrepet ble følgende treff oppnådd:
En blindgjenger ble sittende fast ved stb ankerkjetting på øvre dekk.
10.5 cm-skyts nr 1 på batteridekket
Babord bølgebryter
Kadettmessen (stb side)
15 cm-tårn nr 2 (bab side)
Teknisk U-rom (stb side)
Undersøkelsene tyder på at det ble brukt 220 kg’s spreng- og panserbrytende bomber som slo igjennom opptil 50 mm panser.
Dette angrepet varte også bare noen få minutter. Etter at det var over, fort
satte man manøvreringen inn bak torpedonettet. Da det kl. 08.19 kom inn en
ny melding om at 4 fly nærmet seg, ble manøvreringen avbrutt og skipet dreid
på tvers av antatt innflyvningsretning.
Det ble imidlertid ikke observert fly, heller ikke ble skipet beskutt.
Kl. 08.25 innløp det melding fra sperrevakten om at en torpedo var observert.
Da man nå anså torpedofaren for å være størst, fortsatte man den avbrutte manøvreringen for snarest å få skipet i den gunstigste posisjon fortorpedoforsvar. Skipet gikk deretter inn bak torpedonettet ved egen hjelp. Senere kom en slepebåt til assistanse.
Kl. 08.47 ble røykleggingen fra land innstilt. Dermed anså man de fiendtlige
angrep avsluttet.
Blindgjengeren på bakken forårsaket store vanskeligheter. For å få skipet
skikkelig forankret, var det nødvendig å uskadeliggjøre den. En sprengning
på stedet ville ha ødelagt begge ankerspillene, og for desarmering var det hverken
personen eller materiell om bord. Dessuten var tiden knapp. Uten hensyn
til konsekvensene ble det derfor bestemt at forankringen skulle gjennomføres
på tross av blindgjengeren. Det å få skipet inn bak torpedonettet, var viktigere
enn noe annet. Forankringen lyktes heldigvis uten at blindgjengeren eksploderte.
Den ble desarmert om ettermiddagen av spesialister.
Selve manøvreringen ble imidlertid sterkt hindret på grunn av røyk og branner på øvre dekk, særlig på flydekket og i nærheten av dette. Samtlige branner
var slukket kl. 17 .30, men blusset opp igjen under dekk flere ganger i løpet at
natten.
Etter angrepene uttalte flere vidner at det på de angripende jagerfly var sett
tyske kjennetegn (kors) og gule striper på vingespissene og under vingene. De
krigsrettslige forhør av disse vidnene vil bli fremsendt som egen sak.
ERFARINGER
A. Artilleriet
Det er ikke mulig å sette skipet i full beredskap hvis man ikke får varsel i
tide (8-10 min).
Under overraskende angrep og skjult innflyvning er det ikke mulig å
gjennomføre planmessig målangivelse og koordinert ildgivning. Selv om
luftvernartilleriets hovedsentral ikke var fait ut, måtte man ha avgitt kanonvis ild.
Den korte tid flyene befinner seg innenfor effektivt ildområde , gir liten
tid for innstilling av siktemidlene og ildledningsutstyret. Det tunge luftvernartilleriet kan derfor bare skyte sperreild.
Man rakk heller ikke å innstille siktene på det lette luftvernskytset. Under slike forhold må det foretas en grov-innretting eller det må skytes etter sporlys.
Under slike lavangrep fra fly må samtlige våpen , og spesielt det lette
luftvernskyts, påmonteres beskyttelsesskjold. På grunn av stort personell tap
kunne man bare ha minimumsbetjening ved skytsene, mens den
øvrige del av betjeningen sto i dekning som reserve.
Røyklegging av et enkelt mål, når det blir angrepet direkte, ansees bare
å ha en viss hensikt når røyken er fullt dekkende. I motsatt fall hindrer
røyken bare egen ildgivning, mens selve målet kan beskytes av fienden.
Røyken fremkaller dessuten pustebesvær, særlig blant betjeningen ved
luftvernskytset. Under angrep fra større høyder ansees røyklegging for
hensiktsmessig.
B. Maskineriet
Bortsett fra at enkelte deler falt ut i kortere tidsrom, var maskineriet hele
tiden i orden. Det som i størst grad grep forstyrrende inn, var vannet
som trengte inn gjennom ødelagte luftventiler, kjølerør og vannledninger.
Det elektriske anlegg var til dels ute av funksjon p.g.a. steam-mangel og
fordi vannet trengte inn i et tavlerom. Bortsett fra kortere av
brudd virket den elektriske krafttilførsel tilfredsstillende.
De mange branner var til stort hinder for havarigjengene som skulle be
grense skadene. Man fikk imidlertid begrenset ilden til de enkelte områ
der og hindret dermed at omfattende skader oppsto. Gassvernorganisasjonen var effektiv og utstyret tilstrekkelig.
C. Sambandet
Radiosambandet var til dels brutt fordi radiorom «C» var ute av drift
og antennene skutt i stykker. overgangen til bruk av reservesamband
bød ikke på noen vanskeligheter.
l radaranlegget ble det gjort observasjoner som tidligere er innrappor
tert. Det dreide seg her om signaler og impulser som hovedsakelig ble
konstatert etter angrepet.
D. Behandling av sårede
På grunn av faren for flere angrep fant man det ikke forsvarlig å bruke
sykelugaren på øverste dekk. Et lite hospitalskip ble derfor tatt i bruk
som midlertidig sykelugar.
Da man under lavangrep må regne med et stort antall av sårede, særlig
innen luftvernartilleriet, er det nødvendig å ha en førstehjelps stasjon
som ligger høyere og er beskyttet.
Da øvre panserdekk ble ødelagt er plasseringen av førstehjelpstasjonen
her neppe sikker.
Etter de siste erfaringer er det ikke tilrådelig å opprette gassbehandlings
stasjon på øvre dekk.
NEDSKYTING AV FLY
Skipets luftvern gjorde krav på å ha skutt ned 5 fly. Andre batterier antas ikke
å ha medvirket til nedskytningene.
AMMUNISJONS FORBRUK
506 skudd 10,5 cm sprenggranater
400 skudd 3, 7 cm Sprenggranater
8260 skudd 2 cm sprenggranater
PERSONELLTAP
122 døde (8 offiserer, 22 underoff., 90 gaster og 2 verftsarbeidere). 316 sårede
(18 off., 31 underoff., 266 gaster og 1 verftsarbeider).
BESETNINGEN HOLDNING
Tatt i betraktning den omfattende utskiftning av mannskaper og liten strids erfaring var besetningens opptreden eksemplarisk. Spesiell omtale må gis luftvern personellet som tross store tap p.g.a. manglende beskyttelse, klarte begge
angrepene meget godt. Dessuten må maskinsbesetningen fremheves for dens
innsats under bekjempelsen av brannene og utbedring av skadene. For besetningen var angrepet den første store prøve. Mannskapets holdning og innsats
gjorde det mulig å bringe det havarerte skip trygt til ankers
Junge
(sign)
To britiske fly gikk tapt.
Kommandørkapt. (Kapt. Z. See) Wolf Junge, sjef på «Tirpitz» mai – november 1944.
Lohmann und Hildebrand lll
