Vågan kirke, også kjent som Lofotkatedralen, ble innviet i oktober 1898, og befinner seg omtrent 1 km øst for Kabelvåg, ved Kjerkvågen. Kirken erstattet en eldre kirke fra 1799 som var blitt for liten.
Tømmeret til kirken ble levert av trelastfirmaet Jacob Digre i Trondheim. Delene ble prefabrikkert på fabrikken i Trøndelag og satt sammen i Kabelvåg. Kirken er en korskirke i tømmer i nygotisk stil. Den ble innviet i 1898, og har 1200 plasser. Arkitekt for kirken var Carl Julius Bergstrøm. Kirken er den 5. eller 6. kirken i Kabelvåg. Den første ble bygget allerede på 1100-tallet.
Navnet Lofotkatedralen
Kirkens offisielle navn er Vågan kirke, men den har et ”kallenavn”; Lofotkatedralen. Det var biskop Berggrav som første gang refererte til kirken som Lofotkatedralen i 1929, det henger sammen på denne måten:
9. mai 1929 var det presteordinasjon i en fullsatt Vågan kirke, biskop Eivind Berggrav ledet gudstjenesten. Han sa selv i ettertid at det varnærmere 2000 mennesker til stede i kirken. I tillegg til de 1200 sitteplassene stod folk i midtgangen og langs veggene. Berggrav var så imponert og beveget at han uttalte fra prekestolen at han følte det som han var til stede i en katedral. Dermed var begrepet Lofotkatedralen et faktum.
Kabelvåg har vært kirkested i omtrent 900 år. Lofotens første kirke ble bygd der under kong Øystein Magnussons styre. Fem eller seks kirker har ligget innenfor området til dagens kirke. En tidligere kirke ble flyttet til Værøy i 1799. Lofotkatedralen ble bygget for å romme alle fiskere som kom til Kabelvåg under sesongene. Da Lofotkatedralen sto ferdig, sto fremdeles «gammelkjerka» på den andre siden av hovedveien. Den 13. januar 1899 ble det besluttet at «gammelkjerka» skulle rives. Kirken ble revet sommeren 1900. Materialene ble benyttet i ulike bygg rundt i kommunen, både hus, uthus og fjøs.
Innventar og utstyr
Hvert år besøker tusenvis av turister Lofotkatedralen, som er den største kirken i Nord-Norge. Kirken er gul og brun utvendig, en noe uvanlig fargekombinasjon på en kirke. Innvendig var den fram til 2009 engelsk rød, oker, gråblå og mørkegrønt som er hovedfargene. Likevel fikk ikke kirken et dystert preg, noe man kanskje kunne tro.
Kirken er pusset opp, og fargene er igjen blitt slik de opprinnelig var. Kirkerommet kommer dermed mer til sin rett som nygotisk kirke. Det brune og jordiske nederst, det lyse som strekker seg mot himmelen. Korpartiet som den mest forseggjorte delen av kirken, symboliserer himmelen.
Kirken har kirketekstiler i alle kirkeårets farger, med prekestolantependium, lesestolantependium og alterklede, samt messehakeler.
På østveggen i koret, over altertavlen, er et glassmaleri med motivet, Kristus pantokrator. Kunstneren heter Borgar Hauglid. Glassmaleriet var en gave til kirken fra Kabelvåg kirkering til kirkens 80 års jubileum i 1978.
Lofotkatedralen har i dag utstyr fra mange av de tidligere kirkene i Kabelvåg. Både lyskroner og alterlysestaker er fra 1600-tallet. Det finnes også en messehakel fra 1600-tallet i kirken. Kirkeskipet er fra ca 1850. Vågan kirke har et eksemplar av Fredrik II’s bibel trykket i København i 1589. Bibelen ble bundet om på 1700-tallet. Bibelen ligger utstilt i glassmonter i kirkerommet.
Kirken har to døpefonter. Den ene, som brukes i dag, står fremme i kirkens kor, den andre, som er døpefonten fra den forrige kirken, og med dåpskanne fra 1700 tallet, står bak i kirken.
Kirkens orgel har 11 gjennomgående stemmer. Orgelet ble bygget i Christiania i 1898, og er et «romantisk» orgel.
Kirken har to klokker, en stor med elektrisk ringing, og en liten med manuell ringing. På den minste klokken fra 1857 var det en innskrift i gotiske bokstaver som følger: «Støbt af lars unstad», bare små bokstaver. På den største klokka fra 1856 står det følgende: «GUD ALENE ÆREN» og «LAXEVAAGS VÆRK VED BERGEN 1856». I byggeregnskapet til Lofotkatedralen er ikke kirkeklokker nevnt, noe som tyder på at de brukte de gamle kirkeklokkene fra Gammelkjerka. Tidlig på 1800-tallet var det to gamle kirkeklokker i kirketårnet, i hvert fall den ene var gammel.
Den var støpt i Deventer i Nederland i 1568, og den hadde innskriften «Got geve mich Geluke und e gode Klank».
Altertavla Vågan kirke er malt av Fredrik Nikolai (Fritz) Jensen (1818-1870). Han var prest, teaterinstruktør og kunstner. Altertavla sto ferdig i 1861. Tavlen er et tryptikon, med motiver fra Jesu kamp i Getsemane. Modell for engelen i midtpartiet var Sara Susanne Bing Lind, født i Kjøpsvik i 1842. Over de tre bildene i tavlen er det et fjerde bilde, som forestiller engler som venter med seierskransen. Tavlen var laget til den forrige kirken i Kabelvåg og ble tatt vekk da gammelkirken ble revet i år 1900. Den ble satt opp igjen i 1948 etter menighetens ønske. Altertavlen inspirerte Herbjørg Wassmo til å skrive sin roman 100 år. Den originale altertavlen fra 1898, den lidende Kristus, henger i dag på sørveggen fremme i hovedskipet.
I kirken finner vi også maleriet Guds hånd med Balthasar. Kunstneren er ukjent. Oppe til høyre på bildet skimtes ordene MENE MANETEKEL PHARCS. Motivet er hentet fra Daniels bok 5:25, der teksten Mene, mene, tekel ufarsin viste seg på veggen under kong Belsasars gjestebud. Ordene tydes som en profeti om Babylons undergang, og er opprinnelsen til uttrykket «veiet og funnet for lett». Uttrykket et mene tekel brukes om et varsel om ulykke.
I både hovedskip og tverrskip, henger en unik portrettsamling. Det er portretter av tidligere prester i Vågan, og av andre. Det eldste portrettet er fra 1544.
Kilde: Kirken i Vågan
Trans: https://translate.google.com/
