Etter at de tyske angrepene på Murmanskfronten stanset opp høsten 1941 fikk Varangerområde øket betydning som baseområde for styrkene på Ishavsfronten. I forbindelse med forsvaret av område ble det som nevnt stilt to tunge kystbatterier til disposisjon. Disse ble anlagt på henholdsvis Kjelmsøya (24 cm), ved innløpet til Bøkfjorden og Kibergnes (28 cm)
Kiberg-batteriene var det største kystbatteri i Finnmark og hadde som oppgave å sikre sjøveien mot Petsamo, hindre fiendelig landgang på kyststrekningen og i samarbeid med Kjelmsøy-batteriet hindre fiendtlige sjøkrigskrefter å trenge inn i Varangerfjorden.
Hovedbatteriet besto av
- 3 stk 28 cm tyske skipskanoner i stålkorn. Skuddvidde ca 35 000 meter
- 1 stk 15 cm kanon (lyskanon)
- 7 stk lyskastere
Av øvrig tyngre våpen inngikk
- 3 stk 7,5 cm panservernkanoner (sekundærskyts/nærforsvarskyts)
- 2 stk 7,5 cm feltkanoner (sekundærskyts/nærforsvarskyts)
- 1 stk 4,7 cm panservernkanon
- 8 stk 20 mm. Luftvernkanoner
- 3 stk 40 mm. Luftvernkanoner
- 15 stk flammekastere
- 37 stk mg/mitr
- 28 stk gev.gr.rør
I forbindelse med nærforsvaret var det utlagt 130 personell- og 880 strids. Miner.
Den samlede styrken på fortet var ved årsskiftet 1943/44 ca 700 mann. Hvorav ett nærforsvarskompani.
Batteriet (3/MAA 513) tilhørte Marinen og var sannsynligvis kampklart høsten 1942.
Utbygningen av batteriområdet fortsatte med blant annet bygging av stillinger med mer i armert betong, store fjellanlegg med innebygde brakker, sperrearbeider m.v. I løpet av 1943 var støttepunktet så sterkt befestet at det fra 25.mars samme år fikk betegnelsen ”Fort Kiberg”.
Som et ledd i batteriets ildledelse ble det bygget en stor peilestasjon på henholdsvis Domen og Falkeflauget. (mellom Kiberg og Langbunes).
Til batteriet var det også knyttet kystradarstasjon som sannsynligvis også var plassert på Domen. I forbindelse på Falkeflauget var det utlagt 874 personellminer.
- februar 1943 ble en russisk ubåt senket av batteriet like utenfor Kiberg. Ubåten ble oppdaget da den forsøkte å torpedere rutebåten ”Alta” som lå ved kai i Kiberg. Torpedoen som gikk rett på land detonerte ikke.
Om natten og morgenen den 20. juli 1943 kom det til kamp med russiske fartøyer like på utsiden av Kiberg. Den russiske styrken omfattet også landgangfartøyer som forsøkte å sette på land i Molvik like nord for batteriet. Hensiktene var trolig å angripe batteriet fra landsiden. De russiske fartøyene ble imidlertid tatt under kraftig ild fra Kibergs-batteriet og batteriet fra Vardø og angrepet avvist. Under ild kampen mellom batteriene og fartøyene ble det på land organisert en styrke på ca. 700 mann som sto klar for å sette inn mot landgangstyrken.
I henhold til tyske fektningsrapporter var det ca. 25 mindre landgangsfartøyer som søkte som søkte å trenge inn i Molvik. En stor del av disse var kommet helt inn i hovedbatteriets dødsone før de ble avvist. Kibergs-batteriet ble ofte utsatt for flyangrep. Blant annet av 13 russiske fly 2. juni 1943 og en rekke ganger i 1944.
”Fort Kiberg” ble sprengt 29. oktober 1944 og personellet evakuert med 3 mineleggere eskotert av jagere. På Østhavet måtte 350 mann overføres til jagere på grunn av dårlig vær.
Kilde: Th. Gamst. Finnmark under Hakekorset.
After the German attacks on the Murmansk front ceased in the autumn of 1941, Varanger area gained increased importance as the base area for the forces on the Ishavs front. As mentioned above, two heavy coastal batteries were made available in connection with the defense of the area. These were landed on Kjelmsøya (24 cm) respectively, at the entrance to Bøkfjorden and Kibergnes (28 cm)
The Kiberg batteries were the largest coastal battery in Finnmark, and had the task of safeguarding the sea road against Petsamo, preventing enemy landings on the coastline, and in collaboration with Kjelmsøy battery preventing enemy seines from entering the Varangerfjord.
– 3 pcs 28 cm German ship cannons in steel grain. Shot width about 35,000 meters
– 1 piece 15 cm cannon (light gun)
– 7 light bulbs
Other heavy weapons were included
– 3 pcs 7.5 cm armor guns (secondary / near-defense gun)
– 2 pcs 7.5 cm field cannon (secondary / near-defense)
– 1 piece of 4.7 cm armor gun
– 8 pcs. 20 mm. Anti-aircraft
– 3 pcs 40 mm. Anti-aircraft guns
– 15 pieces of flame throwers
– 37 pcs mg / mitr
– 28 pcs of pipe
In connection with the immediate defense, 130 personnel and 880 fights were issued. (Mines).
The total strength of the fort was about 700 men at the turn of the year 1943/44. Of which a near-defense company.
The battery (3 / MAA 513) belonged to the Navy and was probably ready for battle in the fall of 1942.
The expansion of the battery area continued with the construction of posts, including reinforced concrete, large mountain systems with built-in brackets, barrier work, etc. During 1943, the support point was so strongly confirmed that from 25 March the same year, it became known as «Fort Kiberg».
As part of the fire management of the battery, a large measuring station was built on Domen and Falkeflauget, respectively. (between Kiberg and Langbunes).
A battery station was also connected to the battery station, which was probably also located on the Domen. In connection with Falkeflauget, 874 personnel mines were issued.
On February 16, 1943 a Russian submarine was lowered by the battery just outside Kiberg. The submarine was discovered when it attempted to torpedo the ferry boat «Alta» which lay by the dock in Kiberg. The torpedo that went straight on land did not detonate.
During the night and the morning of July 20, 1943, there was a struggle with Russian vessels just outside of Kiberg. The Russian force also included landlockers attempting to land on Molvik just north of the battery. The intentions were likely to attack the battery from the country side. However, the Russian vessels were taken under heavy fire from the Kibergs battery and the battery from Vardø and the attack was rejected. During the fire struggle between the batteries and the vessels, a force of approx. 700 men ready to enter the landing strength.
According to German fencing reports, it was approximately 25 smaller state-of-the-ferry vessels that sought to search into Molvik. A large part of these had come into the main battery’s death zone completely before they were rejected. The Kibergs battery was often exposed to aircraft attacks. Among other things, 13 Russian aircraft, 2 June 1943 and a number of times in 1944.
«Fort Kiberg» was blown on October 29, 1944, and the personnel evacuated with 3 miners escorted by hunters. In the East Sea, 350 men had to be transferred to hunters because of bad weather.
Source: Th. Gamst. Finnmark under Hakekorset.