Sandvika er et flott friluftsområde som ligger ved fylkesvei 102 mellom Breivikbotn og Breivik, ca. 25 km fra stedet Hasvik. Navnet har stedet fått på grunn av den storslagne sandstranden som er omlag 350 meter lang i bunnen.
Sandvika is a great recreational area located at the county road 102 between Breivikbotn and Breivik, about 25 km from Hasvik. They place got the name because of the magnificent sandy beach which is approximately 350 meters long.
/esh
Sandvika er et populært utfartssted hvor det er parkeringsplass, lekeplass for barn, opparbeidet grillplass, benker, innhegnet område hvor det er tillatt med camping, utedo og avfallsdunker. Her er det ypperlig å bade når temperaturen tillater det.
Det er utarbeidet egne adferdsregler for Sandvika friluftsområde – se under.
I dag er det ingen som bor her, men i tidligere tider var Sandvika et aktivt lite samfunn:
Fra midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet, var Sandvika et fiskevær med både handel og fiskekjøp. I den vesle butikken fikk man kjøpt de nødvendigste varene: kaffe, sukker, mel og skråtobakk. Det var fem familier som bodde i Sandvika.
Her var det også 12 rorbuer hvor fiskere fra hovedsaklig Lyngen og Skjervøy-distriktet bodde når de årvisst kom for å delta i fisket i Breivikfjorden. Fra februar til påske var det ca. 30 seilbåter i tillegg til båtene fra stedet, som rodde herfra i vintersesongen. Innehaveren av butikken kjøpte fisken, og den ble enten saltet eller hengt på fiskehjeller. Det var også leverdamperi på stedet.
Sandvikfolket drev med jordbruk ved siden av fisket. Ved folketellingen i 1875 hadde de 5 kyr, 3 kalver, 24 sauer og 1 gris. Senere anskaffet de seg også 1 hest.
Fra ca. 1910 begynte aktiviteten i Sandvika å dabbe av, og omkring 1916 var det helt slutt. Alle fremmede fiskere flyttet til Breivikbotn for å ro fiske. Der var det etablert fiskekjøp og havneforholdene var bedre enn i Sandvika.
Under 2. verdenskrig ble all bebyggelse i Sandvika brent av tyskerne, men begge familiene som bodde der før evakueringa, bygde husene opp igjen etter krigen.
Sandvika is a popular destination where there is parking, children’s playground, landscaped barbecue area, benches, enclosed area where it is allowed to camp, outdoor toilet and waste bins. Here it is superb to swim when the weather permits.
Storebrand company has established rules for Sandvika Recreation Area –
Today there is no one living here, but in earlier times Sandvika was an active small community:
From the mid 1800s to early 1900s, Sandvika was a fishing village. A local store and a fish trading. In the little shop you can buy most of the necessary goods: coffee, sugar, flour and chewing tobacco. There were five families who lived in Sandvika.
There were also 12 fishing huts where fishermen from mainly Lyngen and Skjervøy district lived when the derby came to participate in the fishery in Breivik Fjord. From February to Easter there were about 30 sailboats as well as boats from the place, who rowed from here during the winter season. The shop owner bought the fish, and it was either salted or hung on racks. It was also making oil from the fish liver on site.
Sandvik people practiced agriculture next to fishery. At the census in 1875 had 5 cows, 3 calves, 24 sheep and 1 pig. Later they acquired also a horse.
From approx. 1910 activity in Sandvika stopped, and around 1916 it was completely over. All foreign fishermen moved to Breivikbotn to row fishing. The port conditions and fish purchases were better than in Sandvika.
During WW2 all buildings in Sandvika was burned by the Germans, but both families that lived there before the evacuation, built houses up again after the war.
/esh
