Kystfort 2./478 Bugöen

På Bugøya ble det anlagt et kystbatteri med oppgave å sperre Varanger
fjorden i samarbeid med batteriet på Kiby (Vadsø).
Batteriene dannet indre linjes kystartilleriforsvar av Varangerfjorden.
I juni 1942 ble denne sperring i Varangerfjorden ytterligere forsterket
idet det mellom Bugøy og Vadsø ble lagt et dobbelt minefelt.
Batteriet hadde også som oppgave å hindre fiendtlig bruk av Bugøy
fjorden, som også ble sperret av miner i januar 1942.
Fiskeværet Bugøynes ble som kjent ikke brent da tyskerne trakk seg
tilbake. Dette hadde sin årsak i at da batterisjef en fikk ordre om å trekke
seg ut og ødelegge batteriet og fiskeværet, ble han samtidig meddelt at
sjøtransport ikke kunne påregnes da tyske skip ikke lenger var istand til
å operere i disse farvann.

Det var den gang ikke veiforbindelse til Bugøynes. Russiske tropper
nærmet seg raskt og russiske fly var daglig over batteriet. Batterisjefen
rekvirerte fiskebåter og inngikk en avtale med befolkningen om at han
ikke skulle iverksette ødeleggelse av fiskeværet og fiskebåtene mot at
batteriets personell ble fraktet over til Vadsø-siden. Russiske fly hindret
imidlertid oversetting i lyse. Anlegget på Bugøya ble sprengt og personellet
ført over Varangerfjorden. Batterisjefen fikk her ordre om å
sprenge fiskebåtene, men disse var da allerede på tur tilbake og kom
frem til Bugøynes i god behold.
Som nevnt under omtalen av anlegget på Kjelmsøya, fikk befolkmn-
gen i Bugøynes nyttiggjøre seg to lokomotivmotorer som tjente som
kraftverk i mange år.