Hasvik – Vegskjæringen i Kobbevåg/ «Vegskjæringen» in Kobbevåg

  Vegskjæringen i Kobbevåg i Hasvik. Finnmarks eldste eksisterende veg.

I Kobbevåg, like nedenfor Hasvik skole, ligger en vegskjæring med et sus av historie. Du kan se tre veger som viser utviklingen fra de første vegene ble bygd i Finnmark og fram til i dag. På kartet nedenfor er tegnet inn vegene fra de forskjellige tidsperiodene.

1. Vegen fra 1873.Hasvik001-0009gml vei
Denne ble bygd som gang- og kjerreveg fra Hasvik til Hasvåg. Den var 400 alen (ca 2,5 km) lang og 3 alen (1,88 m) bred. Den er i dag det eldste bevarte vegstykket i Finnmark. Den ble bygget med midler fra «Finmarkens Brændevinsafgiftskasse». Lars Moen ble hentet fra Sør-Varanger for å lede arbeidet. De øvrige vegarbeiderne må vi regne med ble rekruttert lokalt.

Det er et glimrende fagarbeid som er utført. Steinmurene er i dag like fin som da de ble satt opp. Trebrua er bygget som lignende bruer fra den tida. Vi vet ikke hvordan den opprinnelig så ut.

2. Vegen fra 1928 – 40
Bilalderen gjorde sitt inntog, og med det kom krav om bedre veger. Byggingen av ny veg på strekningen Hasvik – Breivik-botn ble startet i 1928 med «nødsmidler». Det var stort sett manuelt arbeid med lite bruk av maskinelt utstyr. Den gjennomsnittelige timelønnen var på kr 1,00. Fra 1931 ble det gitt ordinære vegbevilgninger. Vegen ble fullført i 1940. Det ble bygget med en bredde på 3,6 meter og utstyrt med stabbesteiner og murte stikkrenner. Vegen fra Breivikbotn til Sørvær ble påbegynt høsten 1939 og ferdig i 1962.

3. Vegen fra perioden 1967 – 1983.Hasvik veikart
Person- og godstrafikken med bil økte i årene etter krigen, og det ble stilt større krav til vegstandarden. Med bruk av anleggsmaskiner og lastebiler kunne vegen bygges med slake kurver og fjellskjæringer slik at det var mulig å holde den åpen om vinteren. Arbeidet ble startet i 1967 og ble avsluttet med oljegrusdekke i 1976 og 1983.

Tekst og kart : Magne Skjånes, Statens Vegvesen i Finnmark

Alfred Bjørkli vegarbeider, forteller:
I mine første år var alt vegarbeid utført med håndkraft. Det var hakke, spade, krafse, brett og trillebår. Spade måtte vi holde oss med sjøl. Det ble utlevert av Vegvesenet og trukket i akkordoppgjøret. Det var et slit. Kom vi over en stor stein, la hele laget ryggen til og fikk veltet steinen unna. Og vi sang for å få samse tak. Stubbebryteren var vårt største hjelpemiddel. Men det var alltid litt plunder med å flytte den.

Hadde vi muligheter for det, tok vi steinen med håndmakt. – Kom igjen karer, sa basen, så suger vi oss på steinen. Det er nok man en vegarbeider som senere i livet fikk merke det.

Fra «Vegfolk forteller. Vegminner fra Finnmark». Utgitt av Norsk Vegmuseum og Statens Vegvesen i Finnmark.

  Building of the road in Kobbevåg which is oldest existing roads in Hasvik (Finnmark).

In Kobbevåg, just below Hasvik school, is a road cut with so much history. You can see three roads that show the development of the first road was built in Finnmark and until today. Below is plotted routes from the different periods.

1. Road 1873.
This was built as a pedestrian and cart road from Hasvik to Hasvåg. It was 400 alen (about 2.5 km) longHasvik001-0018 kopi and 3 feet (1.88 m) wide. It is currently the oldest surviving road in Finnmark. It was built with funds from «Finmarkens Brændevinsafgiftskasse(Liquor tax) «. Lars Moen who was from Sør-Varanger was ask to guide the work . The other road workers was assume to be recruited locally.

It’s a brilliant workmanship. Stone walls are today just as nice as when they were set up. Wooden bridge is built as similar bridges from that time. We do not know how it originally looked.

2. The road from 1928 to 1940
The automobile made its appearance, and with it came demands for better roads. Construction of the new road Hasvik – Breivikbotn started in 1928 with «emergency funds». It was mostly manual labor with little use of mechanical equipment. The average hourly wage was at  1.00 kr. From 1931 it was given ordinary road funds. The road was completed in 1940. It was built with a width of 3.6 meters and equipped with guard stones and brick culverts. The road from Breivikbotn to Sørvær begun in autumn 1939 and finished in 1962.

3. The road from the period 1967-1983.
Passenger and freight traffic by car increased in the years after the war, and it posed greater demands on road standards. With the use of construction machinery and trucks, roads are built with gentle curves and rock cuts so that it was possible to keep it open during the winter. The work started in 1967 and ended with (oil) gravel in 1976 and 1983.

Text and map: Magne Skjånes, NPRA in Finnmark

Alfred Bjørkli roadworks, says:
In my first year all roadworks are done by hand. It was hoe, shovel, rake, board and wheelbarrow. You have to have your own spade. It was provided by the Public Roads Administration and it is deducted from one’s salary. It was a struggle. We came across a large rock, the whole team worked together and rolled the stone away and we sang to coordinate our strength. Stump grubber was our biggest tool. But there was always a little hassle when moving it.

If we have the strength we could take the stone by hand. – Come on guys, said the boss, so we grab the stone.  Probably, there is a lot of road workers that later in life got health issues (back pain).

From «road worker stories. Road memories from Finnmark». Published by the Norwegian Road Museum and the Public Roads Administration in Finnmark.

/esh