Festningsverket på Håen
Under 2. verdenskrig ble det bygget et tysk festningsverk på fjellet Håen like ved Hasvik. Festningsverket ligger nå i ruiner, men man kan likevel få inntrykk av den store tyske aktiviten som var her under krigen.
Fortress at Håen
During WW2. The German built a fortress on the mountain Håen next to Hasvik. The Fortress is now in ruins, but one can still get an impression of the big Germany activity that was here during the war in Håen.
/esh
Som et ledd i ytre kystartillerilinje i Vest Finnmark ble det anlagt et kystbatteri på Håen. Batteriets oppgave var, i samarbeide med batteriene på Gammelvær og Loppa å hindre fiendelige sjøstridskrefter i å trenge inn i Sørøysund og Stjernsund fra Lopphavet, samt sikre skipstrafikken.
I batteristøttepunktet inngikk
- 6 stk 15,5 cm kanoner (fr) i feltm. stillinger. Skuddvidde ca. 18 000 m.
- 2 stk 2 cm luftvernskanoner
- 1 stk 7,7 cm feltkanon
- 4 stk mg/mitr.
- 2 stk pvrk
- 3 stk flammekastere
- Lyskaster
Nærforsvaret var godt utbygget med en rekke stillinger og sperringer.
Til sammen var det utlagt 700 miner. I forbindelse med utbyggingen var det utlagt en fangeleir for russiske krigsfanger.
Her var også opprettet signalstasjon for kontroll av skipstrafikken samt også luftvaktpost. Den samlede styrke var på ca. 150 mann hvorav en nærforsvarstropp.
Batteri 34/971 var stridsklart i 1942. Anlegget ble sprengt og batteriet ble flyttet til Mjelde på Andøya høsten 1944.
Kilde: Th. Gamst, Finnmark under hakekorset
As a part of the outer coastline line in West Finnmark, a coastal battery was installed at Håen. The task of the battery was to, cooperate with the batteries at Gammelvær and Loppa, to prevent enemy forces from penetrating Sørøysund and Stjernsund from the Lopphavet, as well as secure the shipping traffic.
The battery support point was entered
– 6 pcs 15.5 cm cannon (fr) in fieldm. positions. Shot width approx. 18 000 m.
– 2 pcs 2 cm air protection cannons
– 1 piece 7.7 cm field cannon
– 4 mg mg / mitraljøse (machine gun)
– 2 pcs pvrk
– 3 pieces of flame throwers
– Floodlights
The Defense Force was well-developed with a number of positions and barriers.
A total of 700 mines were issued. In connection with the development, a prison camp was made for the Russian prisoners of war.
A signal station was made to control of shipping traffic as well as air traffic control. The overall strength was about 150 men local defense squad.
Battery 34/971 was fierce in 1942. The plant was blown and the battery was moved to Mjelde på Andøya in the autumn of 1944.
Source: Th. Gamst, Finnmark under hakekorset
Under: Gammevær batteri som skulle samarbeide med batteriet i Hasvik og beskytte Lopphavet mot fiendlige sjøstridskrefter
Tyskerne kom først til Hasvik i 1941; da med en liten fortropp. De rekvirerte rom i private hus til offiserene. Skolen, bedehuset og ungdomshuset ble også tatt i besittelse. I 1942 kom hovedstyrken på ca. 150 mann. Tyskerne startet arbeidet med å bygge et festningsverk på fjellet «Håen» i tettstedet Hasvik. Det ble anlagt et nettverk av bunkere, kanonstillinger og skyttergraver. En del av sivilbefolkningen ble utkommandert til å bygge vei opp til «Håen». Det kom også russefanger som måtte delta i anleggsvirksomheten. Fangene ble først installert i ungdomshuset, men seinere ble leiren flyttet opp på «Håen».
Det tyske anlegget på «Håen» ble oppstilt i Stuttgard i mars 1942. Dette anlegget skulle egentlig til Gammelvær i Loppa, men stillingen der var ikke rekognosert da anlegget kom til Norge. Batteriet ble derfor satt i den allerede påbegynte stillingen på Hasvik i april 1942. Festningsverket var strategisk viktig, fordi tyskerne måtte ha kontroll over innseilingene til Stjernsund, Rognsund og Sørøysundet, og dermed ha full oversikt over trafikk mot Hammerfest og Alta. Dette fordi tyskerne hadde etablert en stor flåtebase i Altafjorden hvor blant annet slagskipene «Tirpitz» og «Shornhorst» hadde tilhold. Nærforsvaret var godt utbygd med en rekke stillinger og sperringer. Tilsammen var det lagt ut 700 miner. I forbindelse med utbyggingen var det som tidligere nevnt anlagt en fangeleir for russiske krigsfanger. Det var også opprettet en signalstasjon for kontroll av skipstrafikken, samt en luftvaktpost. Tyskerne hadde store trivselsproblemer fordi de tyske batteriene var konstant underbemannet, tjenesten var svært rutinepreget med få hendelser og det harde klimaet og mørketida slet på soldatenes psykiske helse. Historien om den unge tyske soldaten Konrad Setznagel kan stå som et eksempel på dette:
Til minne om Konrad Setznagel.
Konrad Setznagel
Konrad Setznagel var sin unge alder (18 – 20 år) til tross, kommandert på batteriet på «Håen». Han trivdes ikke på Hasvik og hadde hjemlengsel. Det gikk hardt inn på han da kjæresten hjemme i Tyskland gjorde det slutt. Så fikk han brev om at foreldrene og broren ble drept da allierte fly bombet hjemplassen hans i Tyskland. Dette triste budskapet fikk begret til å flyte over, og han tok sitt eget liv ved å hoppe utfor en bratt fjellskrent på «Håen». Han ble funnet i «Breilia», og det var Håkon Holst-Olsen som fikk det strabasiøse oppdraget med å hente han opp. Det ble i ettertid funnet et brev han hadde skrevet til sin søster hvor han sier at han ikke hadde mer å leve for. Denne hendelsen fant sted på sensommeren eller høsten 1942 eller 1943. Soldatkameratene hans reiste en liten minnestein ute på kanten mot flåget der han hoppet utfor, og denne steinene står der den dag i dag. Det er en liten firkantet betongkloss på ca. 15x15x15 cm – den har ingen innskripsjon – bare et kors på toppen (se over).
Anlegget på «Håen» ble sprengt og batteriet flyttet til Mjelde på Andøya høsten 1944. Hvis du avlegger «Håen» et besøk i dag kan du likevel danne deg et bilde av den enorme tyske aktiviteten som fant sted her på slutten av 2. verdenskrig.
Kilde: Hasvik kommunes websider
The Germans came first to Hasvik in 1941 with a small troop. They sequestered rooms in private houses for the officers. At the same time they took the school, chapel and youth center. In 1942 there came the main force of about 150 men. The Germans started the work to build a fortress on the mountain «Håen» in the town of Hasvik. It was built a network of bunkers, gun emplacements and trenches. Some of the civilians were commanded to build a way up to «Håen». The Russian prisoners came to participate in the construction of the said fortress. Prisoners were first put to the youth center, but later the camp was moved up on «Håen».
The German facility at «Håen» was assembled in Stuttgard in March 1942. This facility was supposed to be in Gammelvær at Loppa, but the position was not good for reconnaissance when the facility came to Norway. The battery was put in the Hasvik because they already started building it there in April 1942. The fortress was strategically important, because the Germans had to have control over shipping traffic to Stjernsund, Rognsund and Sørøysundet, and thus have a complete overview of traffic towards Hammerfest and Alta. The Germans had established a large naval base in the Altafjord where among other battleships «Tirpitz» and «Scharnhorst» were located. Local defense has well laid out a variety of positions and roadblocks. Altogether it has laid out 700 mines. In connection with the development, they built a camp for Russian prisoners of war. They also created a signal station for controlling of the shipping traffic and air defense. The Germans are not satisfied because the their batteries were constantly understaffed, the service was very routine with few incidents and the harsh climate and the polar night wore on soldiers’ mental health. The story of the young German soldier Konrad Setznagel is a good example of this:
In memory of Konrad Setznagel.
Konrad Setznagel
Konrad Setznagel was in his young age (18-20 years), commanded the battery of «Håen». He didn’t like it there in Hasvik and was homesick. It went hard into him when his girlfriend back home in Germany broke up. Then he got a letter saying that his girlfriend’s parents and brother were killed when planes bombed her place in Germany. This sad message was difficult for him. So he took his own life by jumping off a steep cliff on «Håen». He was found in «Breilia» and it was Håkon Holst-Olsen who received the arduous mission of bringing him up. A letter was found later on were he had written to his sister in which he says that he had nothing more to live for. This event took place in late summer or fall of 1942 or 1943. His comrades has erected a small memorial stone out on the edge on the cliff where he jumped off, and this stones stands there to this day. There is a small square concrete block of approximately 15x15x15 cm – it has no inscription – only a cross on top (see above).
The Facility at «Håen» was blown up and the battery moved to Mjelde on Andøya autumn 1944. If you are paying «Håen» a visit today you can still imagine the huge German activity that took place here at the end of WW2.
Source: Hasvik municipality websites
/esh