Kystfort 17./971 Kvalsund
Forsvaret i Kvalsund tok sikte på å hindre fiendtlige sjøstristridskrefter i å trenge inn i Repparfjorden og gjennom Kvalsund og inn i Altafjorden. Den første utbyggingen omfattet et batteristøttepunkt som ble anlagt på Halsen i 1941.
I støttepunktet inngikk:
– 4 stk. feltskyts (polske) i Feltm. Stillinger. Skuddvidde ca. 11000 meter
– 1 stk. 7,5 cm feltkanon (strandforsvarsskyts)
– 1 stk. 5,0 cm Panservernkanon
– 2 stk. 2,0 cm luftvernskanoner
– 4 stk. mg/mitraljøser
– 2 stk. flammekastere
Nærforsvaret var godt utbygd med en rekke stillinger og sperringer.
I området Halsen var det til sammen utlagt 2079 miner. Styrken på batteriet omfattet ca. 150 mann hvorav en nærforsvarstropp.
Batteri 17/971 tilhørte Hærens kystartilleri.
Under tilbaketrekningen høsten 1944 ble Kvalsund nyttet som utskipningshavn. I den forbindelse ble luftvernet forsterket. Av samme grunn var batteriet et av de siste som ble trukket ut.
STALLOGARGO – PLANKENES (Skisse 40)
Da tyskerne regnet med at et storstilt alliert angrep mot Porsanger mest
sannsynligvis ville skje over Kvalsund-Repparfjord – Revsbotn, for
sterket de forsvaret her ved å overføre batteriet på Rypøya (Laksefjord)
til Plankenes høsten 1943.
Batteriet besto av 4 stk 10,5 cm kanoner (se forøvrig under Rypøya).
For å sikre overfarten over Kvalsundet i forbindelse med utskipningen
fra Hammerfest høsten 1944 ble det gruppert et mobilt luftvernbatteri i
området Stallogargo (Ikarnes). Batteriet besto av 4 stk 7,5 cm luftvern
kanoner. I området Stallogargo var det tilsammen utlagt 1459 miner.
REPPARFJORD (Skisse 40)
I Repparfjordbotn ble det bygd ut et støttepunkt for kompani. Oppgaven
her var å hindre fiendtlig landsetting og eventuell videre fram
rykkning mot Skaidi. I forbindelse med sperringene var det utlagt ca.
3300 miner i dette området.
SKAIDI (Skisse 41)
Skaidi er et viktig trafikknutepunkt for all veitrafikk mellom Vest- og
Midt-Finnmark og til Hammerfest. Her ble det opprettet en stor veista
sjon som blant annet omfattet transittleir, trafikkontroll, tankanlegg,
verksteder, arbeidsmannskaper og brøytestasjon.
For å holde veien over Sennaland og Hatter åpen vinterstid ble det
begge steder bygd lange snøtunneler av tre.
Tunnelen over Sennaland var ca. 8 km lang, over Hatter ca. 5,5 km.
Som arbeidsmannskaper ble i stor utstrekning nyttet russiske krigs
fanger. Under arbeidet ble det opprettet en fangeleir ved Okselv. Her
bodde fangene for det meste i jordhuler.
Snøtunnelene ble brent og minefeller utlagt i ruinene da tyskerne
trakk seg ut av Finnmark.
Lenge etter at veien var gjort farbar i 1945 var det likevel igjen en
mengde spiker som var til stort hinder for trafikken.
REVSNES – KOKELV (Skisse 31)
For å hindre fiendtlig landgang i Revsbotn og sinke eventuell framryk
ning mot Porsanger, ble det utbygd et støttepunkt i Kokelv-området. Til
å begynne med omfattet støttepunktet et lett batteri bestående av 4 stk
7,5 cm feltkanoner (norske) samt en infanteristyrke på ca. tropps stør
relse. ,I støttepunktet inngikk, en rekke stillinger og sperringer, blant an
net ble det her utlagt ca. 700 miner. Batteriet ble senere, antagelig høsten
1942, flyttet til Revsneset med oppgave å sperre innseilingen til
Revsbotn. Også her ble nærforsvaret godt utbygd med blant annet bruk av ca.
1600 personellminer.
Samlet styrke på batteriet var ca. 80 mann.
Høsten 1943 ble de norske 7.5 cm kanoner skiftet ut med 6 stk franske
15,5 cm skyts .
Anlegget ble sprengt ved juletider 1944. Da tyskerne dro seg ut fra
Hammerfest-området ble Revsbotn minelagt (l 1/2-45).
Kilde TH. Gamst: Finnmark under Hakekorset.
Trans: https://translate.google.com/
–